jeg fridde på fredag...fikk ja.... lørdag...NEI!

[Duracellgirl*prøver*]

Huff. Snakk om å gå fra å være overlykkelig til bunnløs sorg på under et døgn..'

 

Dere var mange her inne som fulgte meg igjennom hele fredagen hvor jeg planla å fri for kjæresten min når han kom hjem. Jeg hadde skrevet frieriet på en boddy til gutten var på 18 mnd.

Kjæresten min lyste opp og saja selvfølgelig vil jeg gifte meg den 16 desember.

Så begynnte jeg å ordne masse ting som jeg egentlig hadde klart,men måtte bare godkjenne det før det skulle betales..

 

Lørdag kveld..... da kommer sambo.. du jeg vil ikke gifte meg allikevel... ikke nå... vi har dårlig råd... jeg skali millitæret i januar..

 

Skal si dere at der og da tok han en del av mitt hjerte og tråkket det godt ned i søla. Jeg er så utroliglei meg,og nå har jeg betalt forflere ting som er på vei i posten og jeg ikke får levert tilbake. blir nok enda mer lei meg når jeg får pakkene med tingeneog vite at de må jeg bare sture bort. huff.

 

Jeg ville bare frtelle det til min nærmeste venninnog til mamma... og det syntes han var greit i første omgang.. Hva skal jeg si til dem nå??? Huff.jeg er så lei meg!

[vilhababynå!!]

Huff, så trist!

Men, han sa jo at han ville gifte seg med deg, kan dere ikke finne en annen dato som passer bedre?

[Anonym bruker]

Huff...ikke en lett situasjon du har havnet oppi... leste om forberedelsene til friereiet, veldig fin måte du gjorde det på. Men jeg vil også si at det kan hende at det kom litt bardust på han, at han følte han ikke fikk være med på planleggingen (du sier du har gjort det aller meste). Det er deres bryllup, ikke bare ditt, selv om det ofte blir til at jentene ordner det meste likevel. Kanskje han føler seg litt tilsidesatt i forberedelsene av denne store dagen?

 

Håper ikke du blir veldig lei deg av det jeg skriver nå, tror så gjerne at du har det helt forferdelig nå...

 

Men han sa vel at han vil gifte seg med deg senere? Det er vel det han mener, at det skal være dere to.. kanskje han ikke var klar til å gifte seg?

Menn trenger ofte lang tid på å venne seg til denne tanken...

 

Sender deg en superstor klem som jeg håper hjelper litt iallefall!

[Duracellgirl*prøver*]

Vi har vært sammen i 9 år, har en sønn på 18mnd, og han skal i millitæret nå i januar...komer ikke tilbake før våren 2008 jeg syntes det ble lenge å vente til vinteren 2008 med bryllupet. vi ønsker vinterbrylupp begge to og like før jul.

han er 23 og jeg er 22. vi har snakket løst og fast om å gifte oss i et par år nå....

[Anonym bruker]

Må han virkelig i militæret? kan han ikke slippe... får vel slippe hvis han han barn vel? Evt klage sin nød og bli fritatt pga psykologisk ikke egner seg.... det hadde jeg gjort!

[Duracellgirl*prøver*]

han trenger ikke late som heller... for han egner seg ikke psykologisk.. han har store problemer med å omgås fremmede folk..

[Anonym bruker]

Da bør han få en vurdering fra psykolog/psykiater... det er ikke vanskelig å få fritak/ikke egnet dersom man virkelig ikke vil!

 

Snakk med din kjære om dette, si at du gjerne vil at han skal være hjemme, et år uten pappan er lenge for småen også...

 

Hvis han virkleig vil gjøre noe militært, foreslår jeg at han kan søke om siviltjeneste der dere bor, og da kan han bo hjemme hos dere.

 

Hva med at dere gifter dere etter jul i stedet, på vinteren?

 

Da får han litt lengre tid å forberede seg, mulighet til å ta del i planleggingen....

 

Lykke til!