Min vanskelige situasjon (litt langt men... :/)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette.

Kjæresten min har tre barn fra før av. Jeg visste ikke om disse barna før ca 6 mnd etter at vi var blitt sammen. Han hadde løyet til meg i 6 mnd. Han var gift også mens vi var sammen. Men nå har han skilt seg og barna og moren bor i england, mens han bor i Norge. Da jeg fikk vite dette ble jeg selvsagt veldig såret. Å få vite at mannen jeg elsket faktisk var gift og hadde barn kom som et sjokk på meg.

Men til tross for alt, valgte jeg å tilgi han fordi jeg elsker han så utrolig mye!! Jeg burde vel også nevne at dette var et arrangert ekteskap.

(Familien hans kommer fra et annet land og er muslimer, men han er født og oppvokst i norge)

Vi er ikke samboere enda, men har planer om å flytte sammen veldig snart. Jeg vet at han elsker meg fordi han har gått fra kona og familien sin pga meg. Han snakker ikke med foreldrene sine lenger.

Både jeg og kjæresten min ønsker oss barn sammen om et par år.

Jeg er bare 19 år enda, men prøver hardt å finne ut hva jeg vil.

I og med at han har tre gutter fra før. hadde det vært koselig å få en jente sammen. Da blir det liksom litt spesielt, at det blir hans første datter. Men hvis det blir en gutt, er jeg redd han skal bli femte jul på vogna sammen med hans gutter, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Men men. Jeg vil uansett ha barn med han, uansett kjønn. Jeg tenker bare på eventuelle problemer som kan oppstå i fremtiden.

Jeg elsker denne mannen over alt på jord, og har drømt i 2 år (så lenge vi har vært sammen) om å gifte meg og få barn med han. MEN kan jeg stole på han? jeg gjør jo det, men han har jo løyet for meg så lenge.

Vet at det var et spesielt tilfelle med tanke på tvangsekteskap, men likevel....!

Er det sånn at er man en gang utro, alltid utro?

Jeg stoler på han, men det gjorde jeg jo før jeg fikk vite sannheten også. Hjertet mitt sier: go for it! , men fornuften råder meg til å styre unna. Jeg unner ikke mitt fremtidige barn å få en far som lyver.

Men det kan godt være jeg tar feil. Jeg elsker virkelig denne mannen. Det er ekte kjærlighet. og jeg kunne ikke tenke meg noen annen å være sammen med. Vi har det så utrolig bra sammen.

Familien min og vennene mine råder meg til å droppe han, at jeg fortjener bedre, osv men de kjenner han ikke da. De sier det bare utifra det de har hørt. Er litt redd for hva de vil si om vi får barn. Er så forvirra. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Hadde vært greit å fått en "secound opinion"? Sorry at det ble litt langt...!

 

hilsen fortvila

 

[Anonym bruker]

oj oj.

 

Beklager at jeg sier det men jeg ei venninne som fikk barn med en "norsk" muslim.

Det gikk ikke bra.

Han var veldig søt og verdens beste mann men da det kom barn og gifte mår inn i bilde, ja, da kom familien hans også...

 

Så derfor sier jeg til deg : ikke gjør det

[Anonym bruker]

TENK DEG GODT OM!!!!!!!!

[OktoberPrins kom 20.10]

tenk deg om mange,mange ganger..... Du er veldig unge enda, og har sannsynligvis ikke verdens største erfaringsgrunnlag. Men faktum er at mannen har løyet for deg over lang tid om det mest grunnleggende i livet, familien sin. Dette synes jeg sier ganske mye om mannen du har valgt å være kjæreste med...

[Singelmamma og banden]

Hvor gammel er han egentlig? Du er tross alt bare 19. Unnskyld, jeg vet jeg hadde blitt fly f... om noen sa dette til meg når jeg var 19, men nå er jeg gammel, nesten 30, og "vet bedre" :-) Styr laaaaaaaaaaangt unna ham!!!!!! Han har løyet og bedratt deg, og om noe så viktig som barna sine. Han har tydeligvis null respekt for deg. Og ikke få barn enda, vent litt med det. Dere går tydeligvis med planer skjønner jeg. Men, for 2 år siden var du 17 år, bare et barn, og han som da var voksen ble sammen med deg? Jeg ville vært veldig skeptisk! Ikke la kjærligheten gjøre blind...