Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei til alle dere pappaer. Om 4 og en halv måned er jeg pappa og går en ny verden i møte. Vi hadde egentlig ikke noen planer om å få barn enda men slik er jo ikke verden. Mange snakker om å planlegge og bestemme seg for at nå er tiden inne for å få barn. Jeg hadde ikke planlagt dette overhodet og er pr i dag veldig glad for at min kvinne er gravid og venter barn. Når en har den fantastiske mulighet av å være sammen med den kvinnen man har lyst til å ha barn med så er man da priviligert og det er jeg så takknemlig for. Jeg skjønner at alle pappaer ikke har det på samme måten og det er beklagelig. Noen opplever dette som frustrerende og et nederlag for ungkarstilværelsen. Men til syvende og sist så tror jeg at alle som opplever dette har grunn til å juble. Vi pappaer er ikke satte og ubrukelige. Hvis vi kan dyrke raske biler og andre statussymboler så kan vi for faen meg dyrke ungen som kommer og lære av dette. No way back and lets go for the child:-)

 

LYSMANNEN

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei, skal bli pappa om 5 måneder og min gravide samboer er min drømmedame fra jeg var 14 (23 år i dag) Jeg er overlykklig av å stifte familie med henne. Tror alle som ikke er i samme situasjon vil forandre sin mening etter å ha sett sin barn for første gang, vil jeg tro. Det må være en fantastisk følelse.

 

Veldig nærvøs, gleder meg veldig

Skrevet

Ungkarslivet har sine sider det også, men du verden så mye mer det å være pappa gir. Før jeg selv ble pappa så syntes jeg alltid at "det å bli pappa er det største som noensinne har hendt meg" - utsagnene var en floskel og bare babbel. Men - du verden så feil kan man virkelig ta. Det er ingen floskel, og greit nok - det kan vær stunder da man ønsker seg tilbake til det bekymringsløse ungkarslivet, men de stundene oppveies fort av andre happeninger. Det å se og oppleve avkommet vokse til, etterhvert ha egne (og utrolig sterke!) meninger, se hvordan barna gleder seg over ting og virkelig undrer på alt mulig er virkelig inspirerende.

 

Selv om du garantert vil føle deg som en melkeløs hjelpepleier i den aller første tiden - så gled deg! Det vil garantert bli sterke følelser i sving første gang barnet smiler - sier pappa osv....

 

Selv har jeg to jenter på hhv. 4 og 6, og vi ligger for øyeblikket i hardtrening for nummer tre. Så får vi se hvordan det går :-D

 

 

 

 

Skrevet

Hei Humlesnurr!

 

Tusen takk for svar til mitt innlegg. Verden blir nok ikke den samme etter

15 januar 2007 men jeg tror det blir et rikt liv med både barn og mor.

Forelpig tar vi en unge av gangen og om skjebnen vil at det kan komme flere så er de hjertelig velkomne de også.

 

Lykke til videre i livet:)

 

Lysmannen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...