Vegrer meg for gå igang med nr 2

[Anonym bruker]

jeg har hele tiden tenkt at vi skulle få en til ganske kjapt, og gledet meg til det. men nå når kjæresten maser og det liksom skal skje vegrer jeg meg. føler at hvis jeg får et barn til blir jeg definitivt avhengig av han og hans familie - vi bor i samme by som dem, mens min familie langt unna. har også begynt å tenke på at jeg egenltig synes vi har det gørr kjedelig i hverdagen - vi er hos hans foreldre (som er skilt, så det er to hjem å besøke) minst to ganger i uka, og ofte i helgene - han vil det slik og savner tydeligvis ikke å være mer med venner, men det gjør jeg. føler meg som engammel kjerring som aldri gjør noe sosialt, og at når vi skal gjøre noe med andre enn familie er det opp til meg å avtale med noen. han er ofte skeptisk også hvis det feks er snakk om en tur e.l der det skal være med noen han ikke kjenner så godt. Hvis vi får et barn til vil jeg bli sliten og trøtt et par år frem i tid - og ikke ha overskudd til å ta så mye initiativ. er redd for å 'miste' mitt eget liv med venner og fritid og bare bli en del av hans, som egentlig er litt kjedelig - for sette det på spissen er han opptatt av fotball og besøke foreldrene. Noe romantikk er det heller ikke lenger - og han vil ikke fortelle når han egentlig ble forelska i meg. Nå har jeg begynt å lure på om jeg bare fyller inn en plass som var der i livet / familietreet hans - som kone som lager barn - og at den plassen egentlig kunne vært okkupert av hvem som helst. Hvis vi får et barn til vil jeg liksom være helt bundet - både til stedet her og til han, for å mestre hverdagen sånn praktisk. Uff. ble rotete - er jo glad i han også. men trenger liksom den sikkerheten på at det er oss mot de andre, og ikke hans familie som 'bruker' meg som avlsku. og så er det disse tankene om at jeg tross alt må kunne klare meg hvis og om og men atte jeg skulle bli alene. er det rart tenke på hvis man vurderer få et barn til? er dette tegn på at det er noe feil med forholdet? eller med mine følelser? eller er det flere som synes det er en bøyg å skulle få et barn nr 2?

[~bubbe~]

Hei deg.. Jeg forstår veldig godt at du vegrer deg for å gå i gang med barn nummer to. Hadde det vært meg i din situasjon hadde jeg ikke turd det. Jeg ville først ha fått helt klart for meg hva det var jeg ville med forholdet til mannen min. Som du selv sier, så blir du enda mer knyttet til ham og hannes familie med flere barn. Det er ikke noe poeng i å få et barn til dersom du i forkant har tvil om livet ditt sammen med han. Har du prøvd å ta dette opp med han, å forklare hvordan du føler det? Kanskje han ville sett annerledes på saken dersom han visste hva du egentlig følte om samlivet deres? Det er ikke hans liv du skal leve, det må også være rom for dine interesser og ønsker. Det er ikke noe feil med dine følelser, men at forholdet ikke er tilfredsstillende for deg er helt klart.

 

Prøv å ta dette opp med han på en fin måte, han vil sikkert forstå. Det er sikkert skremmende å måtte ha en sånn samtale med mannen sin, men det er noe som er nødvendig for at dere begge skal være lykkelige.

 

Håper det ordner seg for deg... Lykke til!!