hmmmmmmmmmmmm???????

[Uwimana]

følte dere at alt bare kunne føles litt sliiitsomt i starten? kom hjem fra sykehuset på mandag.........

føler iblandt det blir sliiitsomt....han sover lite om natta oxo..

men han er jo verdens nydligste:)

[Gjest]

Er i samme båt....5 uker gammel og jeg synes alt er slitsomt. Håper dette er bare starten...er sliten og griner for ALT

[Turbomamma (gutt 170606)]

JA!

De første ukene var egentlig nesten bare slit, og jeg skjønte ikke hvorfor alle syns det var så fint å få barn. Jeg hadde vondt i sting og ammingen gikk dårlig. FIkk aldri sove lenger enn max tre timer i strekk og lillegutt gråt alltid når han ikke sov, fikk mat eller ble båret rundt. Utrolig vanskelig og slitsom periode.. Jeg klarte ikke tro på de som sa det ble bedre etterhvert, for man ser liksom ikke lyset i enden av tunellen.

 

MEN:DET BLIR BEDRE! Nå er Theo 10 uker i morgen og alt er HELT anderledes. Han sover i minimum 4 timer i strekk om natta (som regel fra 19-23.30, matpause, 23.30-04,05 og noen ganger 06, så ny matpause, og så kan vi sove til 08.30, og noen dager enda lenger.

 

Han har lange perioder når han er våken som han bare kan sitte å "snakke" og smile og le (ihvertfall nesten), og tar flere lurer på dagen. Jeg begynner å like å være mamma bedre og bedre. I begynnelsen følte jeg meg fanget i leiligheten og babyen, og det var utrolig slitsomt psykisk. Man får ikke noe søvn og man gråter for alt...Vi hadde litt ammetrøbbel, så jeg orket ikke dra så mye ut, for hvis han måtte ha mat måtte vi bare skynde oss hjem. Nå ammer jeg lett som bare det overalt! (Tips for de sjenerte: kjøp amme-klær!)

 

Kan bare sende deg en stoooooor trøsteklem og si at det blir bare bedre og bedre og morsommere og morsommere!

[Ranveig R]

JA!

 

Den "vidunderlege barseltida" er, i alle fall for meg, veldig slitsom. Guten sov ikkje om dagen, var uroleg om natta og ville henge i puppen 24/7. Han hylte på tur i vogna, bekkenet mitt gjorde meir vondt enn nokon sinne og heile kroppen verka...

 

Du kan trøste deg med at for dei fleste så er det verste over når babyen blir ca 3 mnd (sjølv om det virkar langt unna no, så går det faktisk veldig fort). Då er du og babyen bedre kjent med kvarandre og han kan og begynne å komme inn i rutiner når det gjeld mating og soving.

 

Hos oss kom vi over kneik nr. 2 då trollet var ca 5 mnd, og etter det var det heile "berre kos". I alle fall fram til tennene begynte å dukke opp ;o)

[animal]

Kjenner til den følelsen ja...

Kanskje du burde spørre pappań om han kan ta ham fra morgenen en dag, også sover du så lenge du trenger. Han kan jo bare komme inn med ham når det er tid for mat, også kan jo du bare sove videre igjen (det er virkelig alfa omega).

 

Er det èn ting som er sikkert, så er det at en fødsel tar på... ikke får en mye søvn på sykehuset, og ikke når en komme hjem heller. Man er jo så redd for at noe skal skje med den lille mens en sover, også ender det med at man ikke får sove. Man trenger å få tatt seg inn igjen, skal man ha overskudd den første tiden.. For som de skriver over her, så går det seg til.. Det blir bedre!! Men pass på at du stopper opp litt og nyter situasjonen og den lille innimellom, for tiden går uhyre fort. De er jo så nydelige når de er så nye og uskyldige.

[animal]

i alle dager, hva skjedde når jeg skulle skrive pappan over her?? Det var virkelig ikke noe skjult budskap, bare et eller annet som gikk galt når jeg skreiv. HIHIhihi........