Anonym bruker Skrevet 25. august 2006 #1 Skrevet 25. august 2006 Jeg har et kjempe problem for tiden. Uansett hvor mye jeg vil og prøver, så får jeg ikke sove i samme sang som sambo:( Jeg vil jo, men klarer ikke pga. at han snakker i søvne, er urolig og puster kjempe tungt. Jeg er så var på lyder og det skal ingenting til for å vekke meg. Er så sliten og lei av å ha det sånn.......tror faktisk jeg blir sprø!!!!! Dette resulterer i masse krangling og sure miner. Han tror jo at det er noe feil med han....! Vi snakket sammen idag, og da forklarte jeg hvor lei meg jeg var for at det var sånn, men han hadde litt vanskelig for å forstå det problemet med søvnen min. Jeg jobber som nattvakt, så de nettene jeg er hjemme vil jeg jo sove med samboern min. Gråter hver natt jeg pga. dette.......sikkert hormoner også. (gravid i uke 6) Flere som har det sånn? eller er jeg blitt sprø på ordentlig?? -Trøtt og sliten-
Anonym bruker Skrevet 25. august 2006 #2 Skrevet 25. august 2006 Mange som deler det problemet gitt. Det beste for begge er nok om dere bare aksepterer situasjonen og sover hver for dere. En på sofaen eller i gjesteseng hvis dere har det? Enten går det over etter noen uker eller når barnet er født, det er jeg nesten sikker på. Dere må nok heller jobbe inn litt intim-tid på dagen/kvelden i stedet. Hvis det fortsetter sånn her kan det gå seriøst ut over forholdet... Lykke til:)
Tildemana Skrevet 25. august 2006 #3 Skrevet 25. august 2006 Jamen det ER jo noe feil med han. Han vekker deg jo! Skjønner han ikke det, eller? Og sånn kan du jo ikke ha det. Man trenger å sove! Dere begge må bare aksepter at sånn er det. Så trenger ikke det å være et størr problem enn det. Kan dere ikke bare kose dere i sengen, prate og kose intil dere merker at "nå sovner vi", så går en av dere å legger der et annet sted, så får dere begge sove?
Anonym bruker Skrevet 25. august 2006 #4 Skrevet 25. august 2006 Vi sover på hver vårt rom og i hver vår dobbeltseng, og har gjort det i flere år... I begynnelsen følte jeg meg såret, fordi min mann ikke fikk sove med meg. Nå er det bare deilig...og vi er alltid uthvilt.
Anonym bruker Skrevet 26. august 2006 #5 Skrevet 26. august 2006 Hovedinnlegger her.... Nå gikk jeg akkurat på stua å satte meg her....hadde store forhåpninger om å få sove i natt, men der tok jeg feil. Sov bare 4 timer på dagen i dag etter nattvakt så jeg er jo stuptrøtt. På soverommet er det snorking og snakking i søvne. Ønsker meg et eget rom med egen seng....får ty til sofaen no, som jeg ikke får sove på!!(skinnsofa)!! blir så varm og svett. Har kjempe vondt i magen i dag....kom litt blod når jeg var på toalettet også Håper og ber om at ikke dette resulterer i at vi mister. Han virka så forståelsesfull i dag angående sovinga, å trua ikke med å flytte ut hvis jeg ikke sov sammen med han. Han prøvde å stryke meg i søvn, og var så kos. Det tok 2 sek. også sov han. Han våknet av at jeg gråt istad og gikk på stua. Han har ikke kommet etter meg....det gjør han aldri....sovner som et slakt. Så det blir jeg som må sove på den fordømte sofaen i natt og. Gleder meg til vi skal flytte i en leilighet med flere soverom!!!!!!!! Hvis jeg ikke flytter for meg selv snart:)
Anonym bruker Skrevet 10. september 2006 #6 Skrevet 10. september 2006 Heisann! Jeg kjenner meg veldig igjen. Samboeren min puster tungt og snakker en del i søvne. Han snorker også om han ligger på ryggen, derfor ligger han mest på siden. Et vennlig dult om han ligger på ryggen og snorker hjelper, da snur han seg. Jeg bruker sov i ro i ørene. Gule skumgummipropper kjøpt på apoteket.(De eneste proppene jeg liker) De stenger ute lydene av pustinga hans og gjør at jeg ofte ikke våkner om han snorker litt. En blir jo "avhengig" av øreproppene, men synes det er bedre enn søvnløse netter og det å måtte legge seg på et annet rom. Prøvd? Verdt et forsøk, lykke til
motorrypa Skrevet 10. september 2006 #7 Skrevet 10. september 2006 å gud nå følte jeg meg plutselig ikke så jævli lenger. puh.. hadde også helst sett at han fant seg en annen plass å sove. ikke bare snorker han. men han følger etter meg i senga så jeg blir liggende helt på kanten i en 180 cm brei seng. gjerne med armene hans over halsen min å div. holder på å gå fra vettet. vondt i pupper, rygg for ikke å snakke om å skulle finne en relativt behagelig liggestilling når magen er stor som juling. å enda større skal den bli
Gjest Skrevet 11. september 2006 #8 Skrevet 11. september 2006 Nå som du er gravid trenger du jo virkelig søvnen din. Man er jo nesten aldri så trøtt som når man er gravid de første tre månedene, og hvis du da i tillegg ikke får sove, er det ganske ille. Hvis jeg var deg ville jeg tatt opp lyden av ham på mobil, og vise dagen etter. Jeg gjorde det med min mann (ikke av frustrasjon, men fordi han aldri trodde han snorket når jeg dultet borti ham og ba ham snu seg fordi han snorket). Vi lo bare av det fordi det ikke er noe stort problem. Men hvis han får høre hvordan han snorker og snakker i søvne (hold mobilen tett inntil ham for å få med all lyden, eller bruk kamera eller noe annet som kan ta opp lyden), tror jeg nok han vil forstå deg litt bedre. Man kan jo virkelig bli sinnsyk av å miste søvnen. Han må bare bli klar over hvor ille han faktisk høres ut. Mener forøvrig at det burde være han som forlater soverommet og ikke du - du er tross alt gravid, og det er ikke han. Huff, lykke til!
Anonym bruker Skrevet 13. september 2006 #9 Skrevet 13. september 2006 Vi sover deler av året hver for oss. Min mann vil det, han sover dårlig, våkner lett og er veldig plaget med allergi. Sov også på separat rom etter at vi fikk baby, heg sov da på samme rom som babyen. Av og til oppleves det litt stusselig, men det plager meg ikke så mye. Vi har eks. like ofte sex om vi sover på samme rom eller på separate rom. og folk som evt. måtte lure på hvorfor det er slik, får bare lure eller spørre oss. Jeg skjønner hvordan du har det, men det er neppe skadelig fo forholdet deres hvis det er lyder og vekking som er grunnen til at dere velger denne løsningen.
Mamma til 2 godklomper Skrevet 13. september 2006 #10 Skrevet 13. september 2006 eg skjönner akkurat koss du har det, soving er omtrent det viktigaste eg gjere no. eta og sova. og manner må jo forstå det. Problemet mitt er at kjerasten min liker å ha det varmt på soverommet, mens eg elsker å ha det kaldt og godt, nok av surstoff og greier og greier. Klarer ikkje sånn sjukehus-varme. Og no seier han at når barnet kjeme so skal me absolutt ha det varmt på soverommet, for det er best for beibien. fy faen, eg fekk heilt fnatt og me hadde ein stor krangel om dette.
sedira Skrevet 18. september 2006 #11 Skrevet 18. september 2006 Hovedinnlegger her....... Så godt å høre at det er flere enn meg som er i samme situasjon(ikke at jeg unner noen å sove dårlig.) Nå er jeg 9 uker på vei, og problemet er fortsatt det samme. Har nesten funnet meg i og være våken på natta nå. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal bli så var på lydene, pratinga og pustinga nå?!? var jo ikke sånn i begynnelsen. Kanskje jeg er lut lei fyren, og alt med han irriterer meg? nei, tror da ikke det eller.........er jo like glad i han enda. Det skal ikke være lett dette. Får vel ringe banken å høre om lån snart så vi får en ny bo-situasjon.......et eget soverom til sære gravide meg
sedira Skrevet 18. september 2006 #12 Skrevet 18. september 2006 Jeg har prøvd de gule proppene for å ha i ørene, men de er så vonde De faller også lett utav øret. hmmm.....trangt inni der Motorrypa: Vet hvordan du har det Samme hvor stor senga er, så ligger jeg å balanserer på kanten Han ruller etter meg, dulter meg med albuer og knær. Også er han veldig glad i å holde rundt meg hardt så jeg verken får røre meg eller puste. Håpløst
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå