5-åring som har begynt å bæsje på seg!

[Anonym bruker]

Hun bæsjer i trusa, etter å ha holdt seg(dvs. hun har kjent at hun må på do),gjort dette de siste månedene. Har forsøkt med stjerne i boka og belønninger,men det funket bare 1 uke(ergo hun kan jo hvis hun vil!).

Hun må vaske trusene sine selv(da sitter hun bare å traller og synger), jeg har satt henne på do(da sitter hun en halvtime og koser seg med lesestoff,uten å gjøre noe i skålen),og nå må hun rett og slett ha på seg bleie.Hun snakker endel om sin lille baby-fetter,som "også bæsjer på seg", kan det være sjalusi?Hun ser jo ikke han ofte i det hele tatt,da de bor en godt stykke unna.Og hvis det er "nerver", burde det ikke vært løsere bæsj?Hun har helt normal avføring. Trenger desperat hjelp nå! Noen som har forslag?

[Anonym bruker]

Tror ikke det er sjalusi på babyen. Det er vel bare å fortsette å oppmuntre henne og forklare henne at hun må gå på do med en gang hun merker at hun må bæsje. Og at hun må gjøre seg helt ferdig før hun går fra doen. Kanskje hun syns det er morsomt å vaske trusene selv

[Anonym bruker]

Så i et annet innlegg at du fiket til dattern din for at hun fortalte at hun hadde bæsj i trusa. Herregud. Skjønner godt hun bæsjer på seg! Hun er vel livredd. Og får oppmerksomhet, da negativ i den forstand. Nei sjerp deg som mor altså. Dette syns jeg var skremmende å lese!!!

[Anonym bruker]

Det var første (og eneste) gangen det skjedde i dag,det bare toppet seg etter måneder med dette problemet,og det er jeg så fryktelig lei meg for. Når hun er hos sin far annenhver helg , bæsjer hun ikke på seg. Og det til tross for at han er strengere enn meg.

[EvaL]

Vel, siden det har pågått så lenge syns jeg du skal ta konsekvensen av det og la henne få bleie på seg når hun må bæsje slik at hun får tømt seg. Det er bedre enn at du står på ditt og på død og liv skal ha henne til å bæsje på do. Står du for hardt på dette, kan det ende med at hun holder seg så lenge at hun blir forstoppet, og da har du et langt større problem enn å måtte skifte en bæsjebleie om dagen. Så jeg ville så absolutt ha gitt henne bleie på i en periode og sett om ikke dette gikk over av seg selv etterhvert.

 

Hvordan har hun vært med bleieslutt ellers da? Bruker hun f.eks. fortsatt bleie om natten siden du hadde dette tilgjengelig? Eller har hun nå bare fått ett innspill etter at den nye babyen i familien har kommet?

[Anonym bruker]

Hun sluttet helt med bleier for et par år siden, og det var ikke noe problematisk i det hele tatt, men nå måtte jeg altså kjøpe bleier til henne. Sannsynligvis vil hun kanskje synes at det er flaut å komme i barnehagen med bleier,men jeg vet ikke om dette kan være noe som vil få henne til å stoppe eller om det vil bli litt traumatisk for henne og gjøre ting verre.

[EvaL]

Du trenger vel ikke å ha henne i bleier hele tiden? For hun bæsjer vel ikke på seg sånn helt uten å si noe eller forvarsel slik at du rekker å ta på henne bleien? Slik at hun må gå med bleie hele tiden, også i barnehagen? Gjør en avtale med henne, om at det er greit for deg at hun vil ha bleie på seg når hun må bæsje, og at hun derfor skal si i fra så du kan sette bleie på henne. Etter på bare tar du av bæsjebleien og tar på henne truse igjen. Du må jo i så fall infomere barnehagen om dette så det samme gjelder der, men det kan jo hende hun velger å holde seg til hun kommer hjem da.

 

Litt kjipt å måtte kjøpe bleier til henne igjen etter så lang tid da men, må man så må man.......

[Anonym bruker]

Skjønner godt problemet, for det har vi gått igjennom også!! Gutten vår sluttet med bleier da han var 2,5 år. Det gikk kjempebra og han ville det selv. Da han var 4 år, begynte han å bæsje i trusa igjen, "for at han ville det" som han sa. Prøvde alt, kjefte, belønning, overse det osv. Det eneste som fungerte var belønning, men da kun en liten stund.

Etter å ha holdt på slik i et halvt år, og prøvd alt som var av tips og råd (inkludert hjelp fra helsestasjonen) så holdt vi på å gi opp!! Vi så jo at han kunne jo gå på do hvis han bare ville.

Det som ble redningen ble faktiskt en ferietur sammen med tanten. Hun tok ham med seg en uke på ferietur, bare de to alene, hvor de koste seg ved sjøen. Og i løpet av den uken så bæsjet han ikke i buksa, men gikk på do. Tanten sa ingenting, bare roste ham hver gang han var flink. Etter at han kom hjem har vi ikke hatt problemer med dette mer. Aner ikke hvorfor, kanskje var det behovet for oppmerksomhet som ble "mettet" den uken alene, eller at han fant ut at han egentlig var stor gutt. Men det hjalp iallefall, og det er jeg kjempeglad for! En blir så utrolig sint og frustrert når barna begynner på igjen slik!

Håper det ordner seg for dere også:-)

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd, siden det ser ut som om du har forsøkt det meste for å få henne til å bæsje på do.

 

Vil bare si at jeg syns du har gjort det rette med å sette på henne bleier igjen.

[Sebastienne]

Det ser ut til å være veldig vanlig med slike tilbakeskritt. Vår jente som nå er fire, hadde for noen måneder siden en fase der hun bestemte seg for at det ikke var nødvendig å gå på do for å tisse. Etterhvert måtte vi bare begynne med bleier igjen, noe hun så ut til å synes var helt greit - og da hendte det flere ganger at hun bæsjet i den også.

 

Jeg leste en del innlegg her om temaet og dannet meg etterhvert et bilde av situasjonen. Det virker som om det er tre ting som kan være bakgrunnen for en sånn regresjon.

 

Det første er mest åpenbart - et ønske om å få være liten igjen. Det ser man fort hvis det f.eks er en ny baby i familien - eller (litt vanskeligere å se med det samme, kanskje?) for store krav om å være "stor" - i barnehagen eller hjemme.

 

Den andre grunnen jeg syntes å oppdage var en mer forskende holdning fra barnets side: Nå lærte jeg meg for en stund siden dette med å gå på do og følte meg veldig flink og stor, men jeg husker ikke egentlig hvorfor lenger - og ikke er det noe stas heller lenger - bare kjedelig i grunnen. Hva skjer om jeg bare bestemmer meg for å ikke gå mer? Tja, jeg blir våt, men hva så? Jeg må vaske trusene mine - greit nok...

 

Min teori når det gjelder denne andre grunnen er at det ville gå over av seg selv hvis ingen blandet seg for mye, men hvilke foreldre er det som klarer det? Og da kommer vi inn på grunn nr. 3... MAKTKAMP.

 

Det er denne siste grunne som står tydeligst fram for meg når det gjelder datteren din på dette stadiet. Ikke godt å si hvorfor hun begynte, men det at hun ikke bæsjer på seg hos faren sin, viser antageligvis at hun kjemper med deg om noe - kanskje om kontrollen over egen kropp? Akkurat det er det helt umulig for andre enn deg å vite. Men jeg ville ha begynt med det. La det gå. Hun bestemmer om hun vil gå på do - du bestemmer at hun må ha på seg bleie hvis hun ikke gidder.

 

Vi gjorde det med datteren vår helt til hun fikk greie på at bestekameraten i barnehagen fikk en Bamsemums hver kveld hvis han klarte å komme seg på do gjennom en hel dag. Det ville hun også, og da kom vi fort "back on track" og Bamsemumsen ble glemt...

 

Ellers vil jeg si til deg som hun andre som slo barnet sitt - si unnskyld helt uforbeholdent! Det er spesielt vilktig at datteren din ikke blir sittende igjen med det inntrykket av at du slo henne fordi hun bæsjet i trusa. Du slo henne ene og alene fordi du mistet kontrollen.

 

Lykke til!

 

 

[2 trollunger :)]

Vi hadde og problemer med dette for et par mnd siden.

Sønnen min fyller 5 i november.

Det jeg til slutt gjorde var å ta på han trusene som var hans favoritt og vist han bæsjet i dem så kastet jeg dem rett og slett i søpla, og forklarte han at jeg ikke kunne vaske vekk all denne bæsjen så da måtte vi bare kaste dem.

Dette skjedde 3 ganger etter jeg begynte med det og jeg kastet de trusene han virkelig likte, og han så når jeg gjorde det og begynte alltid å hylgrine.

Og da forklarte jeg at vist han går på do når han kjenner han må på do i stede for å holde seg ville ikke han få bæsj i trusene og da ville jeg ikke måtte kaste dem.

Nå er det 1 mnd siden og det har ikke vært spor etter bæsj i trusene hans, så dette fungerte veldig bnra for oss.