Kibimor

[*Trulte*]

Ja ja ja ja. Din datter er der ute. Vær aldri i tvil om det. Hun er en plass veldig nær, som vi ikke vet om. Hun følger med deg i medgang og motgang, slik som hun alltid har gjort. Hun blir nok lei seg, når du gråter. Lei seg for at hun ikke når deg når hun strekker ut armene sine, hun vil jo trøste deg. Fortelle deg at hun har det bra.

Hun ler og tar hånden sin opp til kinnet sitt hver gang du stryker over strekkmerkene dine. Fortsett med det. De kommer alltid til å være der, nøyaktig som Johanna alltid vil være hos deg.

Hvis du nå en varm sommerkveld merker en svak bris, eller du en mørk og kald høstkveld merker et svakt gnist i peisen........ så er det bare Johanna som titter innom. Hun passer på deg og pappaen sin.

 

Johanna har visst det lenge allerede hun.......... at en gang i fremtiden skal hun bli storesøster. For selv om du er i tvil om du noen gang er klar for et nytt barn, så er Johanna klar for et søsken. Ikke et søsken som skal ta over hennes plass, men som fysisk skal motta all den kjærligheten du har inni deg. Når du, din mann og dine fremtidige barn danser rundt på stuegulvet, danser Johanna med dere. Når du og din mann leser gonatta eventyr til deres fremtidige barn, vil også Johanna legge seg ned på en myk sky og høre etter på hva dere forteller...........og du skal se........ mens hun tenker på dere sender hun en stjerne til mammaen og pappaen sin mens hun lukker øynene og sovner med et smil om munnen.

 

God natt Kibimor. Lukk øynene dine nå å reis på drømmebesøk til Johanna...... Hun venter nok på deg nå.

[kibimor - Johanna og søstrene]

*gråter*

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke skrive noe her før Kibimor hadde lest det selv, men nå må jeg bare. Dette er noe av det vakreste jeg har lest noen gang, selv en ihuga ateist som meg blir nesten religiøs, så vakkert er det...

 

Jeg vet ikke hvordan det er å miste et barn, men jeg har et meget sykt barn jeg ikke vet hvor lenge jeg får beholde. Og hvis det først skulle bli så galt, ja, da tror jeg at dette er ord jeg kunne funnet trøst i...

 

Masse klemmer til Kibimor og Johanna, og til *Trulte* som skriver så vakkert.....

[kibimor - Johanna og søstrene]

Jeg skrev bare "*gråter*" i går natt.. Fordi det var det jeg gjorde. Men det var gode tårer. Det var fantastsik å ha en søvnløs natt og slå på maskinen, og finne denne meldingen her.

 

Kjenner du meg? Trulte..kjenner jeg deg? Det var som om du er en av mine nærmeste venner, at du vet hvordan hverdagen min er..

 

Det høres rart ut..men det er sant..jeg følte nesten at Johanna rekte ut hånden sin til meg GJENNOM ordene dine. Jeg gråt, men fikk en merkelig indre ro...

 

Takk for ordene..

 

Klem

[2 på jorden og 1 i himmelen]

Trulte,

 

Så utrolig flott skrevet, og selv om det ikke var til meg og min lille engel Håvard, var det utrolig flott å lese. Tårene bare triller her.... er liksom litt sånn jeg har tenkt, Håvard er glad for å bli storebror han og han er hos meg til stadighet i sånn små vinder og pust.

 

Som sagt selv om det ikke var ment til oss, så tok jeg det til meg jeg.

 

Trulte og Kibimor... sender dere masse klemmer.

 

 

[*Trulte*]

Nei, Kibimor, vi kjenner ikke hverandre. Jeg vet ingenting om deg utenom at du har mistet prinsessa di. Selv er jeg ei helt vanlig 2 barnsmor. Har aldri mistet noe barn, vel uten om spontan abort, men det "gjelder ikke". Selv om det var ganske tøft akkurat da.

Satt og leste innleggene dine mens jeg gikk mellom dataen og min syke datter (forkjøla). Egentlig er det et slit med "syke" barn, men den kvelden der var helt uvanlig. Jeg gikk inn på rommet hennes og tørka snue, trøsta henne og koste med henne på en annerledes god måte. Bare tanken på at dette ikke var en selvfølge for alle oss mødre var en aha opplevelse.

Jeg fikk så vondt av deg da du lurte på om Johanna var der ute. Måtte bare få svart deg at selvfølgelig er hun der. Egentlig liker jeg ikke å bruke ordet ute, det høres så kaldt ut. Der hvor Johanna er, er det jo godt og varmt, og veldig "mykt" ..... Jeg husker at etter spontan aborten min hørte jeg en sang av Britney Spears som heter: "Where are you now". Griner fremdeles når jeg hører den, men den er så god allikevel. Hvis du vil høre den så er den på cd'en oops!...I did it again. sang nr. 9.

Jeg håper at alt går bra med deg og din mann i framtiden. At dere tar vare på Johanna er jo en selvfølge, men husk og å ta vare på hverandre også. Det er nok Johanna sitt høyeste ønske, at mamma og pappa har det bra....

 

Selv om jeg ikke hører til på denne siden, så titter jeg innom innimellom allikevel. Håper det er greit. Dere gir meg noe som jeg ikke kan forklare.

 

Klem fra meg..

[Anonym bruker]

Jeg kom plutselig til å tenke på Kibimor og lille Johanna, og googlet "kibimor", så kom dette innlegget opp først.

 

Ville bare si at jeg fremdeles tenker på dere, og at denne tråden var nydelig skrevet.

 

Trenger kanskje ikke si at jeg også vet Johanna er "der ute"?

=) Og at hun ser ting og følger med, sammen med alle små og store engler som har gått foran oss.

 

 

Klemmer fra Northernlights

[snuppi2]

Hmmm...jag "datt" inom här igår och läste era inlägg, såg på bilder av Kibimor og Johanna...blev helt satt ut..

Bara den texten under bilden där det stod att Johanna aldrig fick klemt mamma sin hand...jag begynnte storgrina og gikk rett in till Filipen min og tog han opp selv om han sov. Jag bara måtte...Känner att tårarna kommer igen, bara vid tanken på hur det kändes att läsa den settningen, se de bilderna...

Kan inte förstå vad dere går igenom som mister ett barn, men den kärleken jag har till gutten min hade jag dött om jag inte fick fortsätta att uppleva.

Så fint skrivet det första inlägget var, du är verkligen flink att uttrycka deg!

Så...ikväll när jag ska tända lys så kommer alle dere og englene deres att vara i tankene mine.

STOR klem til dere.

[Gjest]

Nydelig skrevet,og jeg er hlet enig.Selvfølgelig er Johanna der og både passer på dere og ser dere!