Grunn nok for å få keisersnitt?

[Anonym bruker]

De gangene jeg har hatt gynokologisk undersøkelse, har jeg vært veldig anspent og stressa. Føler at jeg holder på å besvime hver gang jeg ligger i den stolen.. Så bare lurer på om det er grunn nok til å få keisersnitt? Og hvem skal jeg snakke med angående keisersnitt, dersom jeg ønsker det? Under en vanlig fødsel...hvor mye holder de på der nede? Har ikke fødselsangst og er ikke redd for smertene ved en fødsel..er bare masse ukomfortabel av at noen jeg ikke kjenner skal holde på der nede..samtidig som jeg på en måte ønsker en vanlig fødsel. Noen som har opplevd det samme eller har noen råd?

[selfangerkjerringa]

Jeg har småangst for hver gu pga et overgrep for lenge siden. Ikke i forbindelse med gu altså men det er en av årsakene til at jeg friker ut når jeg må ta gu. Likevel så gikk forrige fødsel fullstendig uten problemer... man er så opptatt av "jobben" at en tenker ikke over at noen står og graver der nede som du sier. Jeg tror ikke det vil være noe stort problem for deg å føde på vanlig vis, men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fødestedet, slik at du kan få en fødselsforberedende samtale med en spesialist. Det fikk jeg denne gangen (pga fødselstraume fra forrige gang fordi den tok så j"#¤%/ lang tid), og nå sitter jeg faktisk og gleder meg litt til fødsel..

 

Altså: be om en fødselsforberedende samtale før du bestemmer deg for å be om keisersnitt. Det er mitt råd i hvert fall

[Hanne og jentungen]

Husk også at mesteparten av fødselen ikke lenger skjer i stolen, men andre mer effektive og komfortable stillinger. Gjør som ka-ping sier, men husk også å sette deg inn i hvordan en vaginal fødsel skjer i dag, da blir du ikke overrasket.

[selfangerkjerringa]

Hanne har et godt poeng. Det var ikke lange stunda jeg satt og skreva egentlig. Gikk mye rundt, satt i saccosekk, fikk ligge i badekar, og sto litt på alle fire på en benk og pressa. Og da hadde jeg jo klær på Den første perioden i "fødestolen" satt jeg helt vanlig, men det er håndtak så en får bedre tak når en skal presse. Først helt på slutten hekta de føttene oppi de bøylene, og da er man som sagt såpass interessert i å få ferdig hele fødselsprosjektet at fokuset overhodet ikke går på sjenanse eller ubehag i forhold til "blotting".