Far flytter

[Gjest]

Min sønn skal til utredning nå, litt i mot hva jeg mener men selvfølgelig er jeg der hvis dette er det beste for han. Han kan fylle en del krav som adhd har men mange av disse kravene synker også når jeg som hans mor engasjerer han på hans måte. Tar han med ut og driver ballspill/han går på veggen hvis han er bare inne. Finner på oppgaver som inngår i rutinene her hjemme som: At han blir med meg å lager mat,får han til å føle seg viktig,hele tiden gir komentarer som føler at jeg overhode ikke hadde klart dette uten hans hjelp. Han tar ut av oppvaskmaskinen sammen med meg,rydder rommet sitt når jeg vasker og jeg skal fortelle deg at da blir det strøkent og lukter glans. Har jobbet inntens med han snart et år, lenge før lærer ville at vi skulle hendvise han videre,etter hun hadde hatt klassen i 6 uker....Hmm. Det jeg skal fram til er at nå begynner jeg å grue meg til disse møtene for dette året som har gått har vi her hjemme funnet en måte å leve sammen selvom han kan løpe ut av sitt gode skinn noen ganger.Jeg står nå med den formening om at hvis jeg engasjerer meg/må lette på rompa å gjøre ting med han og fortsetter å jobbe som jeg har gjort klarer vi oss fint, MEN hva med skolen??? Hva om det å gi medisiner er bedre for han?

Off er frustrert og gruer meg til å måtte stå og ta denne avgjørelsen. Har tatt et år permisjon uten lønn pga mye rund min sønn for å avklare mye og for å få tid med de alle.

Det værste er at farens hans tar halen mellom bena og flytter til andre siden av landet. Tenk om jeg kunne ha nektet han det da hadde jeg gjort det,han kunne tenkt litt på sønn sin.

Off irritert nå...ja. Tiden er snart inne for det første møte og jeg gruer meg og er utrolig skuffet over far,håpet å kunne lette mine skuldre litt med å dele alt men,men....

[Gulljenten82]

Jeg må bare begynne med å si GUD så flink du er! Du ble nettopp en inspirasjonskilde for meg! Jeg skulle inn her og skrive et inlegg om hvordan jeg "sliter" med gutten min og så måtte jeg bare lese dette. Kjenner oss litt igjen i det du skriver og blir utrolig provosert av pappaen til gutten din. Det er så enkelt for mannfolkene å legge alt ansvar over på mødrene for de VET at vi aldri vil svikte barnet, de VET at vi alltid gjør alt for at de skal ha det bra og være trygge. Derfor kan de liksom drite i alt! Mange gloser jeg har lyst å sende i hans retning på dine vegne, men altså er han så kjip er det ikke sikkert han hadde lettet dine skuldre så mye om han likevel hadde blitt i nærheten, når han bare kan pakke snippveska og flytte så langt fra gutten sin!?

 

Videre håpet jeg at kanskje vi kunne dele erfaringer og om du kanskje kunne hjelpe meg med et par ting jeg lurer på? Min sønn er nok noen del år yngre enn din siden din går på skole. Min er bare 2 1/2 år men en HVIRVELVIND! Han sliter meg ut totalt, suger all energi jeg måtte ha. Så til tider lurer jeg veldig på om han har tendenser til ADHD?! Har hørt at de ikke kan finne ut av dette før barnet er 4-5 år så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Han er veldig krevende til omgivelsene sine, voldsom og høylytt til tider, ganske hissig og sta, han slår og biter for å se andres reaksjon og så trøster han etterpå, han gjør også slike ting for å få oppmerksomhet. Han blir helt gal hvis vi bare er inn, skal skje noe hele tiden. Veldig fryktløs, hopper ned fra ting, trapper, klatrer, virker som om han har høy smerteterskel og søker smerte noen ganger. +++ mye mer.. Men han er jo også en herlig skjønn god gutt med et hjerte av gull og et smil som kan smelte steiner! Han er bare så fryktelig frustrerende noen ganger og ignorerer alle mine regler/tilsnakk og har tilog med prøvd med timeout og (får vondt i hjertet av å si det) klaps på rumpen! Ingenting fungerer! Jeg håper du og andre kan dele erfaringer med meg og/eller hjelpe meg med råd og tips! På forhånd tusen takk!

 

Jeg skal prøve de tingene du skrev at hjalp med din sønn det er sant som du sier man må lette litt på rumpen og engasjere seg men av og til er man bare å utbrent! Jeg vil si til deg at var jeg deg og du har klart å få din sønn til å fungere så bra i ett helt år? FORTSETT MED DEN GODE JOBBEN DU GJØR!