tidlig ultralyd, tvillinger ? jeg er alenemor !!!!!!

[vimseline]

hjelp, trenger desperat råd eller evt. svar.

Jeg er gravid, nettopp bedratt av samboer og far til min 6 år gamle sønn.. og dermed selvfølgelig enslig.

Jeg var på ultralyd i dag for å se hvor langt jeg er kommet. Jordmor sa det var veldig tidlig, og umulig å si.. Vi så en livmor som var svart inni, med en slags hvit skygge i siden som rørte seg / pulserte. Det som skremte meg var at da hun pekte på det hun mente kunne være foster... så jeg akkurat det samme på motsatt side... Kan det være to der ? Ble så forfjamset at jeg klarte ikke spørre henne. Hun henviste videre til gynekolog for å bestemme om lengde på sv.skap....

Klarer jeg å være alenemor med tvillinger ? Noen som har råd eller svar.? Vær så snill, jeg trenger desperat svar....

 

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at du ville klare det... Mamma følelsen er noe underlig...

 

Var kanskje ikke så mye hjelp fra meg, men tror du fint ville klare det. Blir nok tøft til å begynne med, men sånn er det uansett.

 

Lykke til!

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Man klarer alt man må klare. Og uansett skal vel din eks fremdeles være i barnas liv?

[tresse]

Dette klarer du!!! Jeg har klart det! Jeg ble gravid med tvillinger da jeg var 20 år. Var en one night etter en tur på byen, itillegg til at jeg brukte p pilller...jaja!! Jeg hadde litt kontakt med barnefaren, men aldri vært sammen..Jeg hadde akkurat sakt opp jobben min, for å flytte hjem til der jeg er vokst opp. Det ble en avstand på 50 mil mellom meg og barnefaren. Han var ikke noe særlig i bildet under svangerskapet, (syntes fryktelig synd på seg selv fordi han skulle bli far til to på en gang) Tvillingene kom til verden, og for å være ærlig, jeg hadde 0 peiling på spebarn. Hadde aldri skiftet bleie før...Jeg var en uke på sykehuset, lærte utrolig masse der!!! Vi kom hjem og klarte oss utrolig bra!! Jeg ammet de begge i 4 mnd, (gikk tom for melk gitt). Familie hadde jeg ikke rundt meg, far/mor er syke, søster i oslo... Men vi, jeg og guttene mine, klarte oss kjempe fint. Det var utrolig tøft, jeg gråt mang en tåre..Men jeg klarte heldigvis å fokusere på det positive.. Da guttene mine ble 1 år, møtte jeg min samboer.. Han stiller opp 110% Deres pappa ser de av og til, kun når det passer han. Første året til guttene, møttes de kun 3 ganger.. Men nå er guttene 4 år, 2 spreke og sunne gutter!

 

Men det blir tøft, men du klarer dette!!!!! Fokuser på det positive;)

 

Lykke til;)

[vimseline]

tusen takk for oppmuntrende ord, og god støtte. Du har tydeligvis vært super flink.. og da kan jo jeg også klare det... da kan jeg se lysere på situasjonen.. takk...