Om å bry seg om andre

[Anonym bruker]

Vet egentlig ikke i hvilken dedatt dette hører hjemme, men prøver her.

Har en skjønn sønn på 6 år og er nå gravid i 31 uke.

 

Min engang, aller beste vennine er fadder for min sønn på 6 år, de er også født på samme dato. Trodde det var litt stas at jeg fikk en sønn på hennes 30 års dag (hun er barnløs) men nei da. Det var kanskje litt stas i begynnelsen, men hun gikk fort lei. Gidder ikke engang å sende han så mye som et jule kort til han. Da han fylte 5 år kom hun ikke i bursdagsselskapet hans, da var hun var fyllesyk. I år, 6 årsdagen, sa hun at innbydelsen fra han kom så brått på. Hva? Hun bør da vite når han har bursdag, da de har som sagt samme dag. Vanligvis har vi feiret hans bursdag på dagtid og hennes senere på kvelden ute på byen ol. Det eneste hun har gjort de to siste årene er å ringe min sønn en gang kl. 22.15 (litt vel sent), min samboer tok telefonen, og kun spurte kun etter vår sønn, men hun spurte ikke etter meg i det hele tatt. Hva? Hun skjønner vel såpass at jeg er skuffet over henne og vil kanskje unngå konfrontasjoner, men... Og nå som jeg er gravid vil hunt ydligvis ikke ha noe som helst med meg å gjøre.

Ja, ja, vil ikke trenge meg på mere, det er stort sett jeg som har tatt initativet til kontakt.

 

Kan dette han noe med at hun fortsatt er barnløs å gjøre?

Hva galt har egentlig jeg gjort?

Skjønner ingenting....

 

Synes det var ekstra sårt i dag, da han hadde sin aller første skoledag og hun ikke har ofret han en eneste tanke.

 

Vet godt at jeg skal velge noen andre til den lille i magen.

 

Må nevne at fadder nr.2 til vår sønn alttid stiller opp ved spesielle anledninger.

 

[Anonym bruker]

Det var trist å høre.

Det kan være at det er ikke lett for henne når hun ikke har barn. Jeg var 36 da jeg fikk mitt første barn og jeg husker at jeg var ganske misunnelig på venniner som hadde barn og familie til tross for at jeg var "fri fra forpliktelser".

Det verste var da jeg var gravid og mistet barnet, da kunne jeg ikke besøke vennina mi som hadde en 3 mnd baby, og før dette var jeg hos henne nesten hver dag.

Ja det er trist å ikke bry seg om andre, men kansje det som gjør deg veldig glad koster henne veldig og akuratt når hun blir eldre med enda ett år skjønner hun at hun er fortsatt "fri".

Jeg synnes at du bør prate åpent med henne, hun er viktig for deg siden hun sårer deg med hennes atferd.