Ekstreme gråteanfall- er det normalt?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 3 år som har noen helt ekstreme gråteanfall. De kommer spesielt når hun er trøtt, men forekommer også i andre situasjoner.

 

Det trenger ikke være noen spesiell årsak til disse anfallene, men hun løper gjerne rundt og leter etter unnskyldninger for å få gråte (som for eksempel: "noen har flyttet på dukkevognen min). Denne oppførselen forsterkes veldig etter at hun har spist sukker, så det prøver vi å unngå så godt det lar seg gjøre.

 

Hun kan gjerne gråte i tre kvarter uten at vi klarer å bryte gråten på noe som helst måte. Det hjelper ikke med kos, trøst eller oppmerksomhet. Hun er helt opphengt, og fryktelig vanskelig å roe ned. Hun har alltid hatt et vanvittig temperament, og vært et krevende barn fra dag en. Men kan dette være normalt?

[Anonym bruker]

Har selv vært i samme fortvilte situasjon. Nå er jenta mi 5, og har roet seg. Du skriver at dere begrenser sukkerinntak, det er lurt, men også viktig å sørge for nok søvn. Min jente hadde alltid dårlige dager dersom hun sovna seint eller sto opp tidlig. Rutine på leggetid hjalp for oss.

 

Når en situasjon først har oppstått ville jeg ikke akseptert at jenta hyler i stua eller andre steder slik at det hemmer resten av familien i det de holder på med. Hun er stor nok til å se at alt dreier seg om henne og at alt "stopper opp" om hun bare skriker høyt nok. Etter råd fra venner tok jeg henne inn på rommet eller et skjermet sted når utbruddene kom, og gikk inn på rommet og tok henne med i det vi holdt på med når hun sluttet og rope. Anfallene ble ikke helt borte før hun var 4, men merket forskjell bare etter kort tid når jeg ikke ga henne så mye oppmerksomhet når hun "trasset". Om hun slo seg eller var lei seg for andre ting fikk hun seff trøst.