Jeg skal innrømme noe helt forferdelig...

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg føler egentlig veldig lite tilknytning til barna i magen min. Jeg skjønner liksom ikke helt at det er levende babyer der inne. Med datteren min var "båndet" der fra første stund, men nå føler jeg minimalt. Det har ikke gått opp for meg at etter fødselen får jeg to små babyer. Jeg kjenner det beveger seg i magen osv, men det er akkurat som om det ikke er med meg det skjer...hvis dere forstår hva jeg mener.

 

Er dette normalt når man har vært gravid før?

[Anonym bruker]

ja,helt normalt.med di andre gledet jeg meg som fy,men nå har jeg litt av den samme følelsen som deg.ordner seg til slutt,når du har babyene i armene.

[Skrømti]

Nå har ikke jeg barn fra før, men jeg har det likedan som deg ellers. Jeg klarer ikke å forstå på det "følesesmessige planet" at det er en baby, et levende menneske der inni. Klarer ikke å se for meg at han skal komme ut, at jeg skal være mor til denne lille karen....

 

Det er som om jeg forventer at alt bare skal forsvinne i det blå, og så er alt tilbake til normalen. Forståelsen min rekker liksom ikke lenger enn dagen i dag, om du skjønner. Klarer ikke se for meg noe fødsel og tiden etter! Prøver å ikke stresse med disse tankene, og så tar jeg en dag om gangen.

 

Tja, dette var jo ikke mye "trøst" til deg, men nå vet du iallefall at du ikke er alene!

[C <3 M <3 E <3]

Jeg føler akkurat det samme. Med første mann var båndet der fra starten av, og jeg var mye mer opptatt av selve graviditeten og magen og det hele. Denne gangen har det bare vært....jah jeg er gravid liksom...Men jeg tror det har mye med at jeg HAR en fra før som trenger mye oppmerksomhet. Så da får ikke dette barnet like mye oppmerksomhet som førstemann.

 

Men så tenker jeg og på om jeg kommer til å elske dette barnet like mye som den første. Om jeg kommer til å forelske meg med en gang jeg ser henne, som det var med sønnen min. Men så sier svigermor at hun kommer til å få en helt annen kjærlighet enn det han får, hvis du skjønner..??

[Silje_33]

Jeg hadde denne følelsen med førstemann. Det tok lang tid før jeg følte noen tilknytning og tid å bli kjent. Men det er helt naturlig. Står om det i alle "svangerskapsbøker".

[Elle Vilde]

Har det akkurat som deg jeg og! Med førstemann skjønte jeg at jeg skulle ha en baby og var fullstendig klar for det når hun endelig kom - denne gangen er jeg liksom kun gravid. Tror jeg kommer til å få litt sjokk når jeg plutselig har en baby i armene... Gleder meg selvsagt, men jeg forstår det liksom ikke på ordentlig...