Anonym bruker Skrevet 18. august 2006 #1 Skrevet 18. august 2006 Pappaen her i huset er ikke veldig naturlig i samhandling med bebis, og leser signalene dårlig. Sier navnet høyt og nesten med streng stemme for å få kontakt ( bebis er bare fem mndr..) Smiler eller ler bebis til han, ser han umiddelbart på med for å se om jeg fikk det med meg. Det er jo bebis han "prater" med! Noen ganger er han masete - leker hele tiden, husker og skumper baby. Uten å bry seg om bebis er med eller ikke.. Går de rundt å ser på ting, kommenterer han det han synes er vesentlig, ikke nødvendigvis det bebis ser på og er opptatt av! Noen ganger finner de kjemien, og pappaen glemmer meg og verden rundt. Da svarer han momentant på bebis utspill og de er helt på nett. Ligger på madrassen å småpludrer og koser seg. Men jeg irriterer meg ofte over bebiantennene hans. Kunne godt vært justert litt..
ma♥med 2 små jenter♥ Skrevet 18. august 2006 #2 Skrevet 18. august 2006 Pappa til bebisen vår har et utrolig godt lag med tulla. Han er veldig rolig av seg, og alt faller på en måte naturlig for han. Det har det gjort siden fødsel. Det var i grunn jeg som var den som følte meg klønete da. Men han kan ikke tyde signalene hennes like godt som meg! Hvis hun skriker eller er grinete, tror han ALLTID at hun er sulten. Han er flink til å leke med henne, men ikke like flink til å få henne til å sove.
Beth84g Skrevet 18. august 2006 #3 Skrevet 18. august 2006 Her er pappan veldig engasjert (ikke om natta da) , men uerfaren. Merker at han blir bedre nå, men han har jo aldri holdt i en så liten unge noen gang så det er klart det er litt uvant. Jeg er veldig vant med små barn.Har mange søsken og jonnet lenge i barnehage. Men han prøver og gjør sitt beste og det er alt jeg ber om Flink til å spørre og be om hjelp og hvis det er noe.
Expat Skrevet 18. august 2006 #4 Skrevet 18. august 2006 4mnd hjemme med baby gjorde underverker... Anbefaler lang permisjon til alle pappaer som kan faa det til!
nibbler Skrevet 18. august 2006 #5 Skrevet 18. august 2006 du må huske på at han ikke er like mye sammen m beibien. og dermed kjenner han henne ikke like godt. slik var det med oss også. men det bedret seg mye da hun ble eldre og man kunne finne på litt forskjellig med henne. gi han litt tid og komm med aktiviteter som de kan gjøre alene. da må han jo stole på sine egne instinkter. vær ikke tilgjengelig hele tiden. bruk laang tid på do og slikt. lur deg litt unna slik at han må stå på egne føtter
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå