Når er det for sent å bytte navn?????

[Anonym bruker]

Ok...regner med å få endel risting på hodet her men jeg tar sjansen......

Babyeb vår er 10mnd, skal døpes i september og vi har vurdert å bytte navn i den forbindelse.... Er vi sprø??? Dette er jo en avgjørelse som hun skal leve med resten av livet (og vi og forsåvidt), og da tenker jeg at litt himling med øynene og risting på hodet ei stund fra venner og familie er verdt det? Vil gjerne ha mange svar....

[Vipsenmamma]

Det er aldri for sent. Du kan bytte fornavn som voksen også hvis du ønsker det.

[Anonym bruker]

Føler med deg...er i samme situasjon selv. Mitt barn er t.o.m eldre enn ditt. Det er så vondt og vanskelig...og tida tikker og går. Barnet vårt ble døpt da h*n var 5 mnd., og det var med klump i halsen fra min side, for jeg visste at jeg var usikker på navnevalget da, og ting har blitt verre. Så er det slik at jeg ikke 'tør' å gjøre noe med det. Frykt for å bli sett på som tullete/dårlig mor etc., og også at barnet selv får servert historien som eldre og blir selv navneforvirret...

Bruker navnet lite, for det klinger ikke, og jeg kan bare ikke venne meg til det. Har i det lengste prøvd å venne meg til navnet (som forøvrig blir sett på som vakkert og litt uvanlig, 'har aldri hørt det før' mm. av de som har kommentert det).

 

Dere er ikke sprø...

Fortell meg videre hvordan det går. Her haster det, for barnet starter snart i barnehage, og før den tid MÅ jeg ha bestemt meg.

[Anonym bruker]

Hva med å ta med et ekstra fornavn. Så kan dere foreta en glidende overgang?

[Anonym bruker]

Vi har samme "problemet". Navnet er ikke så vanlig (dobbelt navn), og vår kombinasjon var det mindre enn 4 stk i norge som het da vi sjekket på Statistisk Sentralbyrå da hun ble født. Men i ettertid har det bare ikke "passet" til henne, og det navnet vi vurderer å bytte til er mer kledelig henne i utseende og natur vis man kan si det! Og så er det en oppkallelse, så vi håper jo å få støtte fra den siden av familien hvor navnet hører til da... Hun har begynt i BHG men er familiebhg så det er jo ikke så mange å informere om navnebytte til da. Men er så redd hun skal bli navneforvirret, hun skjønner jo endel og snur seg når vi sier navnet. UFFFF alstå..... Litt flaut også, ser for meg masse gaver med forskjellige navn på - fordi ikke alle har fått med seg byttet....

[Anonym bruker]

Synes dette høres helt sprøtt ut jeg. Dere har da vel bestemt navnet på barnet selv? Og om dere var usikre så måtte dere vel ha kunnet gjøre noe med det før dåp eller navnedag? Nekter å tro at noen har bestemt for dere, at dere ikke har hatt noe med navnevalget å gjøre?

[Anonym bruker]

dytter....

[Gjest]

Vil gjerne komme med et tips til deg: Hva med å legge til et nytt navn først og beholde navnet som mellomnavn/andre fornavn? Så kan du gradvis bytte over til det første.

 

Hvis det plager deg så mye synes jeg du bør gjøre noe med det, du og barnet skal tross alt leve med det lenge og familie og venner kan fort venne seg til et nytt navn.

[Anonym bruker]

 

Hei.

Jenta mi er ni måneder nå, og jeg har vært i samme situasjon. -og forsåvidt tenker jeg på det av og til ennå, men jeg satte punktum for min indre STRID (det var helt jævlig) ved dåpen for et par måneder siden.

 

Da tulla ble født hadde vi to navnealternativer. Et ganske spesiellt som samtidig var oppkalling, og et jeg bare likte som jeg ser blir vanligere og vanligere nå. Ettersom storebror hadde et skjeldent navn som også var oppkalling gikk si for det første.

 

Ettersom månedene gikk og jeg led mer og mer hver gang noen sa "Hæ-det har jeg ikke hørt før" når jeg presenterte navnet, ble dette et altoverskyggende problem for meg, og jeg angret mner og mer på at jeg ikke hadde valgt det andre navnet. Og det ble nærmest en besettelse å klekke ut andre navne-alternativer.

 

Tilslutt måtte jeg betro meg til mannen min som trøstet meg og sa:"det er selvfølgerlig ikke forsent å skifte navn! Vi blåser jo i hva alle andre syns, det viktigste er jo at vi finner det riktige navnet" Jeg sa bare "snufs" men følte at jeg nå ihvertfall kunne velge på ordentlig.

 

Jeg gikk inn i navneprosessen en gang til, og til min store overaskelse landet jeg også denne gangen på det navnet vi hadde valgt ved fødselen. Og det ble klart for meg at om jeg valgte det andre navnet ville jeg nok hatt de samme kvaler omvendt...

 

Jeg slapp altså å møte verden med denne for meg litt pinlige ombestemmelsen. Som sagt tenker jeg av og til på det ennå, men jeg tror veldig på at jeg ikke ville vært mer fornøyd omvendt. Ser i etterkant på det mer som en tvangstanke. Og blir glad inni meg når jeg tenker på at det var dette navnet jeg sa inni meg da vesla ble lagt på magen min for aller første gang

 

Jeg håper du finner ut hva som er riktig for deg. Jeg syns du er tøff hvis du skifter navn på barnet, men syns det er riktig hvis det er det som skal til for å gi deg sjelefred. Men tenk over om det som gjorde at du engang valgte navnet, og si navnet høyt for deg selv. Jeg f.eks brukte litt tid på å gå tilbake i inleggene mine her inne for å lese de positive tilbakelmeldingene jeg hadde fått her for å memorere hvor godt jeg likte navnet en gang.

 

klem.