Enda en alenemor...

[*Afrodite*]

Så, blir jeg også alenemamma. Forholdet har ikke fungert på nesten 2 år. Herre Gud, skjønner ikke at det er mulig å bo så lenge sammen uten å snakke skikkelig ut..

 

Men men her om kvelden fant vi ut jeg må ut. Har søkt på kommunal leilighet, som jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal få råd til å betale..

Må kjøpe meg nye hvitevarer, møbler til stue og masse dill dall.

 

Er lærling og med en lønn på under 10000 i mnd tror jeg dette blir vanskelig. Får jo ikke så mye i støtte heller.

I oktober er jeg ferdig som lærling og skal da begynne å jobbe på kafe/restaurant/pub som servitør. Har en del erfaring fra før, så det går vel greit..

 

Håper bare jeg får den leilgheten så jeg kan flytte inn snarest mulig. Inn til videre bor vi fortsatt sammen og vi prater normalt, men lite om bruddet.

 

Må jo få satt opp avtaler på samvær, bidrag og hva jeg skal få med meg av utstyr.

 

Er ikke lett dette nei. Tenker på hvordan vi skal gjøre det når han er hjemme i høytidene (han jobber på båt) med samvær. Har så lite lyst å sende lillemann (16 mnd) vekk på overnatting. Da får jeg i tilfelle heller være med.

 

Og jeg ønsker ikke å miste kontakten med famililen hans for de er supre, spesielt moren!

 

Er så redd for viss han finner seg ei ny, så "glemmer" de meg og vil ikke ha meg på besøk når lillemann skal være på der..

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon..

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner du sitter med mange rare og vanskelige tanker i hodet ditt akuratt nå...

Men, først vil jeg bare si: Du kan ikke forvente å få være med på samvær til enhver tid. Hvorfor kan ikke faren få ha sønnen alene? Noe som tilsier han ikke burde det?

 

Du må med en gang søke på ulike stønader du har rett på fra trygdekontoret som alenemor. Overgangsstønad (OS), ekstra barnetrygd og stønad til barnetilsyn om du har han i bhg eller dagmamma. Os vil bli redusert ut i fra inntekten din, men noen tusenlapper får du garantert )

Søk på sosialtjenesten til hjelp til innkjøp av møbler/hvitevarer. Søk på bostøtte!

 

Du skal se alt ordner seg. Velg å tenke positivt, at du og din ex skal samarbeide i mange år fremover og at det er BARNET som skal være i fokus. Sett pris på all avlastning (samvær), for du vil merke at å ha 100% omsorg 24/7 er slitsomt.

 

....om det noen gang kommer en ny inn i noen av deres liv vil det uansett være noe dere må takle der og da..

Jeg har ingen kontakt med min "svigerfamilie".. Føler det ikke naturlig lenger, men barna er stadig vekk på lengre besøk der )

 

Lykke til, alt ordner seg for snille jenter!

[*Afrodite*]

Det med samvær er jeg jo klar over, menjeg kan bare ikke tenke meg være vekke fra han fks i julen. Han er jo ganske liten enda og jeg ammer enda, så noe overnatting borte er uaktuelt enda..

 

Har avtale på trygdekontoret neste uke så da skal jeg få en oversikt.. Kjipt at om jeg får bostøtte så blir ikke det evt før i januar.. Ang det å gå på "sosialen", så føler jeg at stoltheten min "nekter" meg, men jeg får vel svelge noen kameler om det er det som må til får få ting til å gå rundt..

 

Ang svigerfamilien så føler jeg på meg at kontakten kommer til å bli mindre, men får nå håpe vi kan ha en god tone for det om.. Tror ikke de skal være "vanskelige" sånn sett..

 

Takk for støttende ord og råd!