Sigbeth Skrevet 16. august 2006 #1 Skrevet 16. august 2006 LATENSFASEN Vannet begynte å sive ut ca 20.45 torsdag kveld. Vi kunne ikke komme gjennom på telefonen til sykehuset, de hadde feil på linjen! – så vi kjørte ut dit igjen – hadde jo vært der på formiddagen også for en ekstra kontroll (fordi jordmoren min, som jeg hadde vært hos tidligere på dagen hadde sendt meg dit pga lav fosterlyd, noe som viste seg å ikke stemme). Vi fikk tid neste dag (11/8) kl 11.00. Reiste hjem, og riene begynte så smått – våknet om natten av dem. Morgenen etter begynte de å gjøre vondt, og jeg lå i badekaret til vi skulle dra. Kl 11.00 ble jeg undersøkt igjen, og da jeg var et ”grensetilfelle” når det gjaldt tid mellom rier + hvor lenge de varte, fikk vi gå en tur rundt på sykehusområdet i en time, så kom vi tilbake igjen. Da gav de oss valget - vi kunne vente hjemme eller bli på sykehuset, og vi valgte å være hjemme og vente der. Riene ble stadig mer vonde, og da det var kort tid imellom dem, og de var ganske så vonde, ringte vi til sykehuset og sa at vi kom tilbake, selv om de var uregelmessige og varte forskjellig. ÅPNINGSFASEN Da vi kom på sykehuset ble jeg undersøkt igjen, og for første gang målte de hvor mye jeg hadde åpnet meg – det hadde de ikke gjort før pga fødselen startet med vannavgang. Da hadde jeg åpnet meg 4 cm, og var altså i fødsel! Riene ble stadig mer vonde. Hadde i utgangspunktet tenkt å holde meg til steriltvannspapler og Pinex major som smertestillende, men jordmoren foreslo Morfin, siden jeg hadde så tette rier. Jeg var nå kommet så langt at jeg gikk med på alt, og fikk denne morfinen med sprøyte i rompeballen. Det vil jeg anbefale til alle, fikk nå pause mellom riene, sov i mellom disse, og våknet når de kom. Mannen min var en fantastisk støtte under hele fødselen, han gjorde nesten like mye (fysisk) som meg, hver gang det kom en ve tok han armene mine og dro meg fra side til side, dette var for å slappe av i rien, noe jeg hadde vansker med da jeg heller anspente meg pga smerten. Ca rundt midnatt var jeg åpen 10 cm, og nå hadde det vært vaktskifte og jeg hadde fått ny jordmor. Vi trodde at det ikke ville vare så mye lenger, men der tok vi feil! DEN VERSTE FASEN Det som nå skjedde var at riene sluttet å ha effekt. Det vil ikke dermed si at de avtok i smerte, TVERT I MOT. Det var de mest ubeskrivelige, sinnsyke smertene jeg har opplevd, og dette pågikk i 5 timer, uten at livmorhalsen min ble noe mykere (kanten rundt var fremdeles hard selv om jeg var åpen 10 cm) Jeg ble satt på drypp, og barnet fikk elektrode på hodet. Så hvis noen var innom A-hus natt til 12 august og hørte noen grusomme skrik, brøl og hyl, så var det meg! Vi var fortvilte over at ting gikk så sent, og min stakkars mann så helt sønderknust ut i en periode – vi holdt på å gi opp begge to. Jeg var så anspent i kroppen at jeg skalv i mellom riene, og jordmoren mente at det var dette som forårsaket at ting gikk så sent – at det på en måte var mine spenninger som holdt barnet igjen. Riene forandret seg fra rie-smerter til å bli nesten rene isjassmerter. Så ble det bestemt at jeg skulle få spinalbedøvelse, en slags engangs-epidural. Mens vi ventet på anestestilegen skjedde det noe – jeg fikk ikke akkurat trykketrang, men følte at noe forandret seg, tråden til barnets elektrode kom liksom lenger ut. Det ble bestemt at jeg skulle forsøke å presse. Nå var klokken blitt 5.00! UTDRIVINGSFASEN Jordmoren fant fram de gammeldagse benholderne til meg, og jeg orket ikke protestere – antagelig mente hun og hadde sikkert rett i at jeg var for sliten til å presse på noen annen måte. Men det var en vanskelig teknikk, man skal inn med haken, inn med albuene og ut med bena samtidig, og dette fikset jeg ikke helt, lå og vred meg og slengte nakken tilbake i stedet, og løftet rumpa fra underlaget i stedet for å holde den nede i senga. Vanskelig å gjøre noe annet når en presser som verst syntes jeg, enda en gang fikk jeg fantastisk hjelp fra mannen min til å ”holde meg på plass”. Spinalbedøvelsen ble avlyst. Barnelegen var også til stede på slutten, for man var inne på tanken om å hjelpe barnet ut med vakuum, men heldigvis slapp jeg det også – klarte det selv til slutt! Det var en lettelse da alt var over og den flotte gutten vår var ute, kl 05.58 lørdag morgen! Gutten var 4105 g og 53 cm og 38 cm i hodeomkrets. Han lå på magen min mens morkaken kom ut og jeg ble sydd – kun tre sting!! Han er selvfølgelig verdens søteste, flotteste og mest perfekte gutt! Vi kom hjem fra sykehuset tirsdag og koser oss og prøver å bli vant til vår nye situasjon. Lykke til til alle som fremdeles venter – håper jeg ikke har skremt vannet av dere! Jeg kommer tilbake med barseltips til førstegangsfødende og tips til sykehusbagen! Håper vi treffes på Din Baby!
KlemC 3småUnder3år Skrevet 16. august 2006 #2 Skrevet 16. august 2006 Endelig ute:) Lykke til videre og gratulere så mykje med gutten din:)
overtids eng0806 Skrevet 16. august 2006 #3 Skrevet 16. august 2006 ÅÅ..gratulererer!!!! Hørtes ut som en tøff fødsel, må være deilig å være ferdig. Lykke til videre!
Gjest Skrevet 16. august 2006 #4 Skrevet 16. august 2006 Gratulerere så mye med gutten og lykke til videre :0) Men jeg setter veldig spørsmål på om jordmora gjorde rett i å la deg ligge såååå lenge.Ta og be om en samtale for å høre om det kan skje ved en eventuell neste fødsel..Ikke for å skremme deg altså.Synst bare du låg så lenge.
pippi78 & prinsessa :) Skrevet 17. august 2006 #5 Skrevet 17. august 2006 Takk for fødselshistorie, synes det er fint å lese hvordan det har gått uansett om det har vært en enkel eller komplisert fødsel. Man vet jo aldri hvordan det går Masse til lykke med gutten og ønsker om alt godt videre!
*tiger* og jenta Skrevet 17. august 2006 #6 Skrevet 17. august 2006 Hurra for vel overstått ) Gratulerer, flagg herved heist!
Ninn (har født:) Skrevet 17. august 2006 #7 Skrevet 17. august 2006 Gratulerer så mye med overstått fødsel og en fin stor gutt!! Fødselen hørtes slitsom ut, men supert at du deler med oss andre alikevel som snart skal føde:) Kos deg masse!
belli72 Skrevet 17. august 2006 #8 Skrevet 17. august 2006 Så tapper du har vært! Du kan være utrolig stolt av deg selv. Lykke til videre!
belli72 Skrevet 17. august 2006 #9 Skrevet 17. august 2006 Ble så grepet av historien at jeg glemte å graulere i forrige innlegg!!
Gjest Skrevet 17. august 2006 #10 Skrevet 17. august 2006 Gratulerer med gutten! Det hørtes ut som en slitsom fødsel, men bra at alt gikk bra til slutt:-)
på tjukka med nr 2:) Skrevet 17. august 2006 #11 Skrevet 17. august 2006 Gratulerer med gutten,,,, Når enden er god er allting godt.
Ceci og prinsen. Skrevet 17. august 2006 #12 Skrevet 17. august 2006 Gratulerer så masse med gutten! Godt at alt gikk bra til slutt, men jammen lå du lenge! Lykke til videre :-)
Sigbeth Skrevet 18. august 2006 Forfatter #13 Skrevet 18. august 2006 Takk for alle lykkeønskninger! Vil bare si at både jordmor under fødsel og jordmoren jeg hadde utskrivingssamtale med sa at neste fødsel vil gå mye lettere, fordi denne har "åpnet meg opp". Satser på det, det er jo en oppmuntring til å få flere barn i hvert fall! Så jeg skal vurdere det - hehe...
C-millan ) Skrevet 18. august 2006 #15 Skrevet 18. august 2006 Gratulerer ,d varte lenge.Håper d går bra med dere... Klem:-)
mammaen til Andreas+Karoline Skrevet 18. august 2006 #16 Skrevet 18. august 2006 Gratulerer så mye! Og takk for en flott skrevet fødselshistorie. Holdt pusten da jeg leste den jeg :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå