Monsterunge.....

[123-indianere]

Må syte litt.. Har en gutt på 3 år og 2 måneder som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere lenger.. Føler jeg har prøvd alt! Han er ikke snill mot andre barn. Han slår, biter og lugger de andre barna i barnehagen. De andre barna blir redd han og foreldrene deres holder barna deres vekk fra han (og det skjønner jeg). Mot oss voksne hyler han (ikke gråte hyler), men skriker mot oss da han vet at det er irriterende.. Istedenfor å snakke skriker han...Han har vært sånn siden han fylte 2 år.. Vi har forsøkt å prate med han, ta timeout, han må på rommet sitt etc.. jeg er imot å slå barn da jeg mener at det oppfordrer han til å gjøre det han gjør. Når ett annet barn blir lei seg fordi han er slem så bare ler han, selv om han får kjeft.. Det virker noen ganger som han er ondskapsfull.. Jeg blir så sliten og lei meg da jeg ikke lenger vet hva jeg skal gjøre. Faren hans har så å si gitt opp da han ikke vet sine arme råd lenger. I barnehagen har han fått en kontaktperson som skal "ta vare" på han uten at det hjelper. Er det noen som har vært borti lingnende og vet om det går over el hva man kan gjøre...? HJELP!!

[HegeAE]

Kva med å kontakte PPT-kontoret?

[sks]

skjønner godt at dere føler dere motløse. kontakt helsestasjonen, de kan helt sikkert komme med noen råd til hvor dere henvender dere, eller hva det kan være. ellers håper jeg dere er sterke og holder ut. det kan kanskje bare gå bedre fra der dere er?

[Leontine]

Det er veldig vanskelig å komme med råd til deg, fordi vi har bare hørt om en liten del av hvordan barnet ditt er. Men for meg kan det høres ut som om han har et sterkt oppmerksomhets behov, og han har lært seg at gjennom denne atferden får han det. For et barn er som regel all oppmerksomhet, uansett om det er postitv eller negativ, oppmerksomhet. Og han ser at dersom han har denne oppførselen, får han det.

 

I forhold til barnehagen ville jeg krevd inn en spesialpedagog for å observere barnet. Dette er det først som bør gjøres, for man sette igang tiltak. Hvem er den personen som skal ta sønnen din? Hvordan gjør hun det i slike situasjoner? Hvordan er resten av personalet innvollvert? Det er for lett å sette en person på ungen, uten at hele personalet er med på å følge opp. Er denne personen en kvinne eller mann? For mange barn med utagerende atferd er en mann god å ha. Jeg ville bedt barnehagen om hjelp til å få observert og vurdert sønnen din sin atferd, og så få dem til hjelp til en evt. videre henvisning. Hvordan er språket hans? Bruker han atferd eller skriking fordi han ikke klarer å uttrykke seg ved hjelp av ord?

 

Jeg ville begynte hjemme med å ikke gi han oppmerksomhet ved utagerende atferd. Flyttet han stille og rolig bort fra situasjonen, og vist med hele kroppen at han får ikke væer sammen med oss dersom han oppfører seg på denne måten. Finn plass, den kjedeligste i huset (en stol med fjeset mot en vegg), men borte fra resten av familien. Sett han der til han roer seg, og så gi kort besjed om at han får ikke være sammen med dere når han oppfører seg slik. Går han bort, sett han tilbake uten å snakke til han. "Frys" oppførselen hans ut. Med en gang han har positiv atferd, ros han opp i sky og gi masse kos og klem. Han vil da skjønne at dårlig atferd ikke gir oppmerksomhet, men "fin" atferd gir masse. Dere MÅ VÆRE KONSEKVENTE, og følge opp hver gang!

 

Alle barn er ulike, og deres sønn er unik han og. Det er kjempetungt, men dere må være enige og følge opp sammen. Bruke barnehagen og be om bedre hjelp. Evt. henvisning videre for utredning hvis de mener det trengs. Ta kontakt med fastlegen. Mange ganger kan de hjelpe mer enn barnehagen. Om så be om å bli sykemeldt en liten periode, slik at du er opplagt til å ta vare på sønnen din. Det er ekstra tungt med et vanskelig barn når man er sliten...

 

Dette er bare noen råd og tips. Det er ikke sikkert det passer for din sønn, men det kan være greit å prøve. Husk alle smil og gode klemmer du får fra han. For han er uansett din lille engel, ikke sant )

[Rut Bram]

Føler med deg! Kjenner godt en gutt som er som din, og det er veldig kjedelig for alle. Jeg vil sterkt anbefale deg å ta kontakt med helsestasjonen og be om en samtale med helsesøster der. Forklar problemet så ærlig og brutalt som du har gjort her, og hun kan hjelpe dere videre!! Det er til det beste for både dere og ikke minst barnet å oppsøke hjelp!

[Rut Bram]

PS - fortell gjerne hvordan det går! (er interessert, fordi de som vi kjenner ikke vil oppsøke hjelp, noe jeg mener de burde....)

[ruth cole]

dette er tøft! Det er ikke lett å se sitt eget barn gjøre andre vondt. Men du skal ikke føle at det er dere som er mislykkede foreldre. Dette kan godt være en fase han skal igjennom. Barn i den alderen er ofte veldig fysiske. De har vanskelig for å ytrykke følelser med språket, og de krever mye oppmerksomhet som kan være veldig slitsomt i perioder. Og alle har vel erfart at når man er sliten selv, går det utover tålmodigheten med barna. Dette blir en vond sirkel det er vanskelig å bryte ut av.

Har dere noen mulighet for avlastning? Komme dere vekk en helg for å samle krefter til å ta opp kampen. For det virker som din sønn er ett barn som trenger klare, tydelige grenser ,som blir holdt! Og det krever hard jobbing.Men han trenger også masse kjærlighet og positiv tilbakemelding. Og han trenger definitivt ikke fysisk straff som "ris på rompa"!

Du sier at han skriker isteden for å snakke. Si helt rolig til han at du ikke vil snakke med han/høre på han før han snakker på en ordentlig måte. Så gir du han null oppmerksomhet før han snakker til deg mer rolig, bare se en annen vei og fortsett med det du gjør uansett hvor lang tid det tar eller hvor høyt han hyler. prøver han å slå eller ødelelle noe tar du det rolig ifra han/ fører han bort uten å se på han. Når han tilslutt snakker på en ordentlig måte, gi han masse oppmerksomhet og fortell han at det er sååå mye koseligere å prate med han nå!

Når han gjør andre barn vondt, ville jeg sett strengt på han og sagt med bestemt og streng stemme "NEI", så ville jeg ha snudd meg med ryggen til han og trøstet barnet han var "slem" mot, overøst det med oppmerksomhet uten å ense ditt barn. Da ville han ikke fått oppmerksomhet på negativ oppførsel. Han får ett nei som markerer at det han har gjort er galt, men ikke mer enn det. Gjør han derimot noe positivt, og her bør dere være obs, må alt roses! Finn noe han liker å gjøre (togbane, duplo, puslespill) og gjør det sammen med han!

Ta en samtale med barnehagen og spør hva de gjør for å hjelpe sønnen din. For han trenger hjelp til å finne en annen måte å få oppmerksomhet på og til å uttrykke seg. Og han trenger din hjelp til å snakke hans sak!

Forlang å få vite eksakt hvilke metoder de jobber med, og forlang ett nært samarbeid.

Stå på for gutten din, det er ingen andre som elsker han slik som du/dere gjør og han trenger din veilledning. Lykke til!

[kosikos]

Datteren min var også sånn. Hun slo, sparket, lugget seg selv og voksne. En dag fikk jeg rett og slett nok, og satte henne rett oppi saccosekken, satte meg ned vedisden av henne og sa til henne at hver gang hjun var voldelig, fikk hun sitte der en stund. Det ga seg til slutt. Barn skal ikke være alene i saccosekker bare så det er nevnt.

[Anonym bruker]

det med ppt-kontoret hørtes fornuftig ut, dersom dere mener dere har prøvd alt. Hva om han har en form for ADHD? Man treger jo ikke å sette barna på medisin, men kan være grit å vite hvordan forholde seg til situasjonen.