Gå til innhold

mistet barn og jeg forsøker å forstå...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg forsøker å forstå, når en gutt sier han liker meg godt, har følelser for meg, trives hjemme hos meg... men han trives godt med å ha sin "frihet" og være med gutta, når han ønsker det uten at det blir noe innblandinger, vil ikke være bundet men har kun sex med meg, og ja disse følelsene for meg.... hva skal jeg da tro? Vi mistet felles barn forrige uke, så vi har vært litt til og fra en stund kan man jo si... men nå når jeg mistet barnet mitt så har jeg kommet frem til at jeg ikke orker til og fra lenger... og er han glad i meg og liker meg som han da sier han gjør... hvorfor vil han da ikke ha "kjærste", kommer han til å ta halen mellom bena og stikke av da??

Jeg har kommet frem til at jeg må sette et ultimatum, i dag har jeg hatt sjansen til å gjøre det, men ordene kommer ikke ut.....

 

Er det noen der ute som kan se begge sider av dette?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

unnskyld at jeg sier det men syns du skal skaffe deg en annen. han virker jo ikke så veldig interisert i deg desverre. syns du skal si du ikke gidder å være knulledokka hans å at om han ikke vil noe mer er dere ferdig. da ser du fort hvor interisert han er. det har fungert et par ganger her både negativ å posetivt her m tidligere forhold..

Skrevet

Hei...

 

Er vondt og lese innlegget ditt. Vet det er tungt og sårende når han oppfører seg sånt.

Mitt råd til deg er: Finn deg en som Elsker deg like høgt som du elsker ham. En som vil være der for deg og som ser på deg og tiden med deg som det viktigeste for ham. Har nettopp støttet ei veninne i samme situasjon. Hu dumpa ham. Etter ei stund gikk det opp for ham hva han egentlig hadde og skjerpa seg. Nå e dei ilag igjen og har det bedre enn noen sinne. Nytter det ikkje så finn deg noe bedre...

Ingen fortjener å bli behandla på den måten... Du fortjene bedre.

 

Lykke te uansett ka du gjør.

Skrevet

Først vil jeg bare si kondolerer!

Det kan være at han har vært til og fra mens du gikk gravid fordi han ville "bruke opp ungdomstiden sin" mens det enda var mulighet for det.

 

Nå når dere har mistet kan det være hans måte å søke trøst på. Å se de kan minne ham om smerten og at det å gå ut er hans måte å håndtere sorgen på....

 

Prøv å snakk med ham. Spør ham hva han vil, hva han tenker om barnet dere mistet og hvorfor han oppfører seg slik han gjør..

 

*sender en god klem*

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...