Far sin rett til samvær

[karianne31]

Mitt spørsmål gjelder far og han sin rett til samvær. Jeg og min tidligere samboer fikk barn 10 des. Andre juledag gikk forholdet til helvete . Men han holdt meg gående på gress og hvilken si hverken fra eller til. 25 januar gikk han inn i fengsel, og enuke etter det fikk jeg greie på at han hadde hatt en ny dame siden romjulen. Under det 5 mnd lange fengselsoppholdet ordnet jeg det slik at en venninne av tog med seg vår sønn på besøk en fem seks ganger. Disse besøkene var sjeldent velykket. Etter løslatelsen har han sett sønnen sin to ganger. Det ene under en sykehus undersøkelse, og den andre gangen hjemme hos sin mor. Problemet er at barnets far vil ha samvær , men hjemme hos sin nye kjæreste og hennes barn. Dette er forsåvidt ikke noe problem for meg, men sønnen min kjenner overhodet ikke sin far og omvebdt, så jeg nekter å sende min sønn noe som helst sted før far har blitt GODT kjent ned sin far, og at jeg kan stole på at far kan ta vare på en 8 mnd gammel baby. Jeg mener de bør bli kjent på kjent grunn. Det vil da si hos meg eller besteforeldre. Dette nekter far. Er det jeg som er vrang? Har noen noe godt råd fra lignede situasjon?

 

På forhånd takk.

P.S. Har fått time på familievern kontor i slutten av august,men vet ikke om far stiller opp. Han nekter å kommunisere med meg.

 

[Anonym bruker]

Syns i alle fall det du skriver er fornuftig, du skal holde på ditt og følge magefølelsen din! Selvfølgelig kan du ikke sende med barnet til folk det ikke kjenner, ungen kan jo bli redd! Han får pent finne seg i å bli kjent med gutten først, så kan han ta han med seg noen timer, og så senere ha han lengre, natta over osv.

Er helt sikker på at de på familievernkontoret er helt enige med deg, og om han ikke stiller får du papirer på at han ikke stilte opp, og da kan du enten gå til retten, eller ha de til en senere rettsak.

Du kjenner ditt barn best, og barnets beste, ikke fars, er ditt ansvar, så stå på!

[:::) Frøken Velferdsrett]

du gjør helt rett etter min mening.

stå på og ikke gi deg, dette er snakk om et lite barn som er avhengig av trygghet og omsorg. og det er ikke faren som har rett på samvær med babyen, det er babyen som har rett på samvær med pappa.

og det skal gå på babyens primisser. det er du som skjenner babyen og det er du som har foreldreansvaret så det er din plikt og gjøre det du mener er best for babyen.

så ikke la han knekke deg.

og jeg lover deg at familiværnkontoret kommer til og støtte deg i denne avgjørelsen.

[karianne31]

takk for svar. Blir litt nervøs av å gå å vente til dette møtet. Men jeg håper hvertfall det kommer noe godt ut av det. Blir så prvosert av at far oppfører seg som om det er jeg som bedro og forlot han. Har menn litt opp i vrangstrupen nå. Snart er sønnen vår 1 år,lurer bare på hvor mye mer far vil gå glipp av og det helt frivillig.

[mamman&andrea]

Jeg synes ikke du er vrang. Her har du en god grunn for at far og barn skal bli bedre kjent, fordi far har vært vekke fra barnet lenge nok til at det ikke kjenner han. I motsetning til mange grunner andre mødre har for at barnet ikke skal treffe sin far, så er din veldig god. Men, far har rett på samvær med barnet sitt, så vet ikke hva lover og regler sier i forhold til om du har rett å vege at samværet må skje hos deg eller besteforeldre.. Lykke til vertfall

[mamman&andrea]

vege=velge såklart