Økonomisk ansvar for barna

[Anonym bruker]

hvem føler et økonomisk ansvar for stebarna, og hvor langt strekker dette ansvaret seg?

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Samboern min har delt omsorg ovenfor sin datter på 3 1/2 år. Han deler bhgregningen med moren. Han mistet halve barnetrygden da jeg flyttet inn selvom jeg er student noe som jeg synes er veldig rar regel siden jeg ikke jobber.

 

Ytterklær m/ sko går mellom hjemmene ellers har vi inneklær og sånn på begge hjemmene. Men må si at det er vi som kjøper det meste som også går i mellom.

[Anonym bruker]

Jeg mente hvor langt føler du at ditt ansvar rekker for din stedatter? Hva skal du betale, hva skal du dekke?

[Gjest]

Siden vi har felles økonomi, så drar like gjerne jeg kortet på ting til ungene, som han gjør. Siden barnas mor nekter å sende med klær (selv om vi betaler bidraget vi skal, fastsatt av trygdeetaten), så må vi ha klær her. Jeg kjøper oftest tøyet, og da betaler jeg det.

 

Jeg føler at jeg må bidra, eller VIL bidra.. jeg vil bidra. Jeg tar ansvaret for dem, også økonomisk. Han betaler bidraget, løpende kostnader når barna er her tar den som står nærmest i øyeblikket.. (nærmest kortautomaten, kassen.. ) Jeg tenker ikke på at det er "mine" penger eller "hans" penger.. Det handler om å dekke behov her.

 

I mitt testamente vil de bli tilgodesett - nå eier jeg ikke så mye, men jeg vil gjerne at de skal arve noe etter meg.

 

Ansvaret strekker seg så langt det er nødvendig.

 

Var det svar på spørsmålet..? Var ikke så lett dette.

[Attpåklatten :-)™]

Heldige meg:-)

Jeg vil bare si at de er heldige dine "stebarn"!!!

Synes det er så flott med sånne mennesker som deg, som tar hensynet til barnet først og fremst:-) Hipp hurra for heldige dem og deg og ikke minst mannen din som var så heldig å treffe akkurat deg:-))))

Hadde alle mennesker vært like rause som deg, hadde verden vært et godt sted å være for mange flere:-)

[Gjest]

Takk for det, Attpåklatten :-) Men jeg føler meg ganske heldig jeg også, for jeg får jo dele livet mitt med disse 3 herlige menneskene.. pappaen og 2 barn.

 

Har man valgt en mann med barn velger man også barna hans, så enkelt er det. Enten så inkluderer man alle, ellers så har man ingenting i en slik familiekonstellasjon å gjøre - synes jeg.

 

Men takk for oppmuntringen, ting går opp og ned her også, så dette satte jeg veldig stor pris på. Tusen takk.

 

Klem til deg fra

[Attpåklatten :-)™]

Heldige meg:-)

Tårene renner her nå....

Får så gode vibrasjoner når jeg leser det du skriver!!!

Du er et nydelig menneske:-)

[Gjest]

Jeg har blitt kalt mye rart her inne, men nydelig har jeg aldri blitt kalt! Tuuuusen takk..

Skulle ønske du fantes i min omkrets. Ble rørt jeg også.. =) snufser littegranne..

 

Snille du!!

[ana baroma]

Kjære deg, Heldige Meg! Du er jo en av de få fornuftige her inne, må jo si jeg digger både deg og Jalla:-)) Det beste med deg er at det ikke virker som om det er falskt, du elsker virkelig dine stebarn!! Og det er en deilig følelse, I know

 

Når det kommer til hvor langt mitt ansvar strekker seg for stesønnen min, så er det todelt. økonomisk betaler jeg noe, men pappan betaler mest (han har mer penger;-), omsorgsmessig er vi likestilt. Jeg er nok mer "mamma" sånn i forhold til oppdragelse... ellers er jeg opptatt av å sikre hans rettigheter, og fremtid, hans nåtid og barndom. Gi han gode verdier og bruke masse tid på han. Dette handler også om en del grunnleggende ting som vi tre voksne (mor, far og jeg) er enige om. Han er mitt ansvar når vi er sammen først og fremst. Og jeg er veldig, veldig glad i han!

[libro2]

Her stiller stebarnet mitt på lik linje med mine egne barn økonomisk. Vi holder henne med alt av klær og utstyr som hun måtte trenge mens hun er hos oss.. Siden det er jeg som "styrer" med de klærne (som sambo sier) så er det oxo naturlig at jeg handler inn når det er noe de trenger, bio- som ste-barn. Hender at jeg "krever" sambo for noen kroner av og til, men det er like gjerne når jeg har kjøpt noe til felles som til stebarn..

 

Med andre ord, alle barn i vår familie står likt, ingen forskjellsbehandling der..

[Gjest]

Tante Bassa, tusen takk!! Jeg blir helt på grinern her, jeg. Tenkt at du ser MEG, hvordan jeg faktisk er. Ja, jeg elsker virkelig mine stebarn, akkurat som du elsker din stesønn, det har jeg forstått.

 

For første gang så er det opptur å være inne på Mine, dine, våre barn, siden, for ofte er det mye dritt her.

 

Tuuuuusen takk.. ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for de gode ordene jeg har fått her inne idag.

 

Klemmmmmm

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Er helt glad inni meg etter å ha lest her inne at det er mye omsorg for andre. Ikke at jeg egentlig trodde noe annet, men det er som Heldige meg:-) sa lengre opp, altfor mye negativt fokus har vel vært en gjenganger her inne. Derfor har jeg heller ikke giddet å skrive noen innlegg. Men nå skal ihvertfall jeg gjøre mitt for å prøve å bidra med noe positivt innimellom:-)))

[ana baroma]

Det er bra!! Skal ikke påstå at jeg ikke har kommet med sure utbrudd om biomor her inne, men det er der og da jeg eksploderer litt, og heldigvis unngår jeg direkte konfrontasjoner med henne om ting jeg IKKE har noe med. Det tar jeg gjennom min mann, klare linjer her med andre ord. Dette fører også til at vi (mamman og jeg) har et utmerket forhold:-)) Og det igjen gjør det lettere å snakke om situasjonen, ta opp ting som angår barnet, livet, forelskelser (skjer det noe nytt på mannefronten er vi oppdaterte;-)) osv.

 

Men håper at jeg kommer med mest mulig konstruktivt her inne, om det kanskje ikke føles like positivt bestandig.

 

Så alle positive sjeler, kom igjen og vei opp for all frustrasjonen som nødvendigvis vil komme ut her inne.

 

ha en fortreffelig aften fortsatt!!

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Det er jeg som står for å kjøpe inn det meste av utstyr og klær til stedattern min. Da samboern min vet at jeg har mere greie på det med klær og sånn. Han synes det er vanskelig med klær og str. Jeg forteller han hva jeg synes hun trenger og sånn så går jeg å kjøper det. Da jeg er student, så sier det seg jo at han betaler mest her hjemme. Jeg bruker de pengene jeg har, så sier jeg bare ifra når jeg trenger penger

[Hannemor]

Først til spørsmålet om økonomisk ansvar: Vi har en bankkonto og et kort. Altså står vi helt likt i forhold til hvem som bruker hva. For alt vi tjener går ut og inn av samme konto. Vi kjøper ikke klær til stebarna, av den enkle grunn at mor pakker alltid med en dugelig bag. Vi prøvde for noen år siden å ha klær her, men de ble aldri brukt, så da ga vi opp det prosjektet. Jeg har kjøpt klær til guttene, når vi har gått i byen for å kjøpe noe til mine og vårt. Vi har sikret at barna står likt ved dødsfall el. ved å ha felleseie på huset.

 

Ellers vil jeg si at det er både positivt og negativt her inne, fordi det er sterke følelser i sving. For ingenting vekker så mye følelser som egne barn, eller fortvilelse overfor barn man er glad i.

Jeg er utrolig glad i mine stesønner, og har et godt forhold til mor. Og har valgt samme taktikk som TanteBassa i forhold til biomor. Som vi har vært sammen med på fotballkamp i dag. Alle oss her og hun med alle sine. Mine barn prater også høflig til stesønnenes mor, og min sønn har vært på overnatting hos dem. Hun prater også med alle oss. En avslappet og naturlig storfamilie.

 

Mine barns stemor har uttrykt seg negativt om meg og mine barn både foran meg, og til alle andre som vil høre. Dette skaper ikke god stemning, og hun får ikke min respekt av det. Men der også prater jeg med både henne og faren på en naturlig måte når barna er tilstede. Men antar vel at ting vil gå seg til etterhvert. For hun og faren har ikke vært sammen så veldig lenge.

 

 

[Burugla]

Hei:)

 

Vi har delt økonomi, så alt går fra samme potten. Jeg handler tøy med eldstemor (min stedatter); når jeg tenker etter så handler jeg det meste av det hun trenger (mest praktisk da jeg får tak i det meste på vei hjem fra jobben).

 

Siden hun bor 50 - 50 betaler vi ikke bidrag (hun har adressen sin hos oss), men vi betaler en del mer enn mor. De største utgiftene tar vi (regulering, mobiltlf, leirskole, skole (privatskole), sekk, utstyr etc). Vi tjener mye mer enn mor, så det er greit. Vi handler alt tøyet hun trenger hos oss (i praksis blir det like mye som om hun skulle ha bodd hos oss heltid), og det samme gjør mor.

 

Men hvem av oss - min mann og jeg - som betaler - det tenker jeg overhode ikke på.

 

Når det gjelder arv så har vi felleseie, så både hun og hennes søster arver det de skal av sin far. Vi har imidlertid tatt opp forsikring på hverandre, så hvis min mann skulle dø får jeg 1,5 mill. Det vil dekke lånet på huset, slik at jeg ikke behøver å flytte.

 

Arv etter meg har jeg ikke tenkt så mye på. Storesøster vil jo arve sin mor, så jeg føler ikke at det er så urettferdig at lillesøster arver meg. Men vi får nå se. Det er forhåpentligvis lenge til dette er aktuelt...

[Anonym bruker]

Det er foreldrene sitt ansvar!

Hvor er det blitt av alle de sinte som roper at det er kun foreldrene sitt ansvar å oppfostre barn, som dukker opp hver gang det er snakk om ansvar for oppdragelse.

Da er ikke stemor velkommen på banen, men når det gjelder penger er det stor stas om hun blar opp?

 

Jeg føler ikke et stort økonomisk ansvar. Men kjøper ikke lørdagsgodt til den ene og ikke den andre, og andre slike syke ting.

Til dere som ser ting helt likt, føler dere ikke at dere stjeler av egne barns økonomi og gir til andre? Stebarna mine får fra sin mor og far. Skal jeg dele likt mellom dem og mine, vil de sitte igjen med mye mer enn fellesbarn. Eller er det det at ingen av dere som var så veldig på at en skal dele likt ikke har barn.

Hva med der du har et barn, og han har 4, og du som stemor deler det du bruker på barn i 5 deler. Din mann deler det han bruker på barn i 5 deler. Hans 4 har 2 ulike mødre, de deler hva de bruker på sine barn i 2 deler hver. Tenk så skeivt det blir for den stakkarsen som får en femtedel x 2.

Kan ikke si at det alltid er rettferdig at en gir likt.

 

De fire andre får oppleve mye sammen med sin andre biologiske forelder, stemor sin egne får aldri reise utenlands, aldri ha dyre bursdager, aldri ha merkeklær, fordi hun punger ut til andre. Stemors egen får ikke sikker fremtid til hus, og hjelp til studier, fordi det ikke er noe igjen, for alt er delt i 5, men mødrene til de andre, nei de har sikret sine.

 

Dumsnill, på bekostning av uskyldige, kan lett bli saken her.

[ana baroma]

kall meg gjerne dumsnill:-) Heller det enn slem!!

 

Det kommer vel helt an på hvordan man tenker??

Jeg har ikke egne barn enda, så det er ingen å dele med.

jeg tror ikke jeg vil føle det som at jeg evt stjeler fra egne barn om jeg skulle få noen. Jeg føler ikke noe stort økonomisk ansvar for jr, annet enn de få tingene jeg handler til han. Dette hovedsaklig fordi at pappan tjener godt, og betaler det vi i felesskap ser at han trenger.

 

Om vi får fellesbarn, så kan det nok være at vi vil reise på ferier uten jr, men det viktigste er at ungene læres opp til å dele og ikke føle på misunnelsen. Når vi evt får barn, så vil jr være såpass mye eldre, at det ikke vil dukke opp de klassiske sjalusiproblemene tror jeg (sjalu på ting). Og det er vårt felles ansvar å sikre ungene på en best mulig måte.

 

At man som steforelder ikke har rettigheter til å være med på å bestemme viktige ting i livet til stebarn er en ting, men man må selv vurdere hvor langt man skal gå i forhold til økonomi. Jeg tror mange alenemødre og -fedre kan prise seg lykkelig over stemødre og -fedre som gidder å bruke tid, krefter og ressurser på sine stebarn. Det er jo noe man kan tenke på når man sitter hjemme i medlidenhetens høyborg og forbanner exens nye partner....

[Anonym bruker]

Er en slem, om en ikke tar seg råd til å ta fullt økonomisk ansvar for andre sine barn?

[ana baroma]

Nei, så klart man ikke er det! Synes jeg iallefall:-) Det er sånt som man må finne ut av selv - så enkelt er det.

Noen velger å stille opp mer enn påkrevd, andra vil ikke eller kan ikke. Opp til hver enkelt, og den ene er ikke nødvendigvis noe bedre enn den andre for det. Det er det omsorge og empati ol som avgjør.