deres mening please... samme som 0-1

[Anonym bruker]

mulig det bare er jeg som har kjørt hodet mitt fast mot en vegg.. men...

 

Min sambo har ei jente fra et tidlg forhold. Sammen har vi en baby på fire mnd.

 

her om dagen sa han at han gledet seg til jenta hans kom og at han følte at han hadde brukt litt lite tid på henne i det siste og ville ta det igjen...

 

dette forstår jeg jo, det jeg da lurer på ar: baby har jo heller ikke fårr denne oppmerksom heten, for det har vært så mye for han å gjøre i det siste...

 

burde ikke han ta det igjen og?

 

Jeg sa bare det er vel to dette gjelder, og da svarte han bare: jo, men...

 

baby er her hver dag...

 

er det galt av meg å tenke på dette?

 

Tror ikke mannen min tenkte over det, pluss at det er en jente og en baby....

 

 

hva syns dere?

 

[Anonym bruker]

La ham bruke endel tid med den eldste denne gangen. Kanskje trenger hun det mest ? Babyen får han heller bruke litt tid med over en lengre periode.

 

Jeg forstår hva mannen din mener. Han har flere dager sammen med babyen enn med datteren. Dette har nok ikke noe med at han vil sete babyen til side å gjøre.

 

Hva konkret ønsker du at han skal gjøre sammen med babyen ? Er det du som trenger avlastning, men bruker kontakt med babyen som en unnskyldning/forklaring ? I såfall ville jeg latt ham ta seg av datteren sin nå og deretter sagt ifra at du trenger noen fritimer/dager til å gjøre forskjellige ting. Det bør han tåle å høre.

 

Gjør han mye med babyen når han ikke jobber ? Hvis ikke - la ham starte de gode vanene snart.

[Anonym bruker]

takk for at du er så direkte:-)

 

Han gjør egentlig ganske lite med babyen.. det er nok der det sitter i og, jeg mener jeg gjør endel for å få han til å ta mer del i det , men det er alltid et el annet..

 

Alene med baby er han aldri... jeg trenger litt avlasting, men ikke mye.

 

det jeg tror jeg reagerer på er at han planlegger å sette av tid til den ene men ikke den andre, hvis du skjønner?

 

 

[Anonym bruker]

Seier han det igjen får du jo berre peike ut for han at det er greit nok det, men kva rolle spelar det når han nesten ikkje leikar med han så uansett?

At han ved ikkje å leve saman med dattera sin mor har valgt å ikkje ha dagleg kontakt med det barnet, skal ikkje gå utover dykkar barn.

 

Eg tykkjer jo at han bør ta att det forsømte med begge barna. Eg er av den oppfatning at babyer treng begge foreldra. Fysisk kontakt, blikk kontakt, prating og latter. Mykje latter.

Ein må ikkje berre vere fysisk til stades for ein liten, men og mentalt og emosjonellt. Ein må vere i lag, dei treng det.

[Gjest]

Til anonym 13:10 - det er jo ikke sikkert at det var hans valg å flytte! Kanskje får han ikke se henne mer, fordi det har moren bestemt.. det er nemlig sånn i Norge i dag... mødrene tar seg til rette når det kommer til samvær.

 

Når det gjelder saken som HI kommer med, så tror jeg du skal ytre dine behov. Vær tydelig på hva du vil, uten å sutre og klage.

Menn er dårlige på hint, og enda dårligere på å lese tanker.

[Anonym bruker]

takk jeg skal se hvordan dette går, og forsøke å få han til å ta mer del i hverdagen til babyen,

 

takk for svar:-)

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener.

 

Kanskje han føler det er lettere å forholde seg til den eldste. Han kan finne på konkrete ting og det er lett å finne ut hva barnet konkret ønsker.

 

En baby gråter og dersom man ikke har det daglige ansvaret er det ikke lett å gjette seg til hva det gjelder. Kanskje du bare må jobbe med selvtilliten hans ? La ham ta kveldsstellet en periode. Send ham på trilletur en times tid. Dersom han nekter må du konfrontere ham direkte. Har du babyvegring ?

 

Det jeg ikke tror er lurt er å sette babyen opp mot eldstebarnet. Da kan det bli vanskelig å få ham til å åpne seg siden slikt lett får piggene ut.

[Clue]

 

Typisk å begynne å "måle" ut hvor mye tid, penger osv særkullsbarna får når man har fått fellesbarn. I tilfelle det skulle hende at de fikk LITT for mye.

 

Om fellesbarnet får mest, er alt i den skjønneste orden. Har ikke sett noen komme med den problemstillingen. Men så snart det er det "stakkars" fellesbarnet, da er det nyanseforskjeller som tas opp og klages på.

[Anonym bruker]

vel ofte tar mødrene til særkullsbarn opp at deres barn ikke får så mye som fellesbarnet. at en ikke kjøper like mye klær og leker etc. særkullsbarnet må frakte ski og sykkel og får ikke eget, særkullsbarnet føler seg utenfor om far reiser bort sammen med resten av familien når særkullsbarnet ikke er der.

synest det er en like kjent problemstilling som mødre som føler at det alltid skal være noe ekstra for særkullsbarna, og resten tilfaller fellesen.

kan sikkert finne mange linker til diskusjoner, om jeg gidder.

[ana baroma]

Det har nok vært diskusjon rundt det også, Clue:-)

Men er litt enig, man må være ektremt raus for å overleve som steforelder!!

[Anonym bruker]

Og her var det vel snakk om bruken av tid - også generelt i hverdagen. Det er da ikke forbudt å spørre.

[Anonym bruker]

Synes det er en bitter tone i mye av det du skriver, clue. Hva er det for slags nag du går og bærer på?

[Kreoline]

Ja, for barnet har da en mor som også må bidra til barnet, noe en mor selvsagt gjør. Men det er klart at felles barn får mer enn særkulsbarna som ikke bor i huset fast. I mange tilfeller kjøper far seg god samvittighet i steden for å være en omsorgsfull far som er oppmerksom på barnas behov dessverre. At det blir fokus på økonomi har den enkle forklaring at man ønsker å bygge opp et godt liv og ikke rote det bort på unødvendige dyre dårlig samvittighets gaver til særkulsbarn. Jeg er sjokkerende ærlig det vet jeg, men det må tenkes på hva som gagner hele familien og ikke bare noen av de. Jeg kommer til å sørge kun for mine barn, men jeg må samtidig selvsagt forstå at far har forpliktelser ovenfor barna som ikke bor der fast i tillegg til våre unger. Slikt kan det bli litt skjevt, men som sagt barna har en mor også som bidrar til barnas ve og vel. For meg blir det feil hvis vi sørger mer for fars særkullsbarn enn felles barn.

 

Når det gjelder tid og omsorg er det først og fremst far barna kommer til og da er det mest naturlig at han følger de opp. Barna trenger en far som er der for de, den lille stunden de er der, men han får ikke overse de barna som bor der fast.