Hvordan er de første mnd med babyen?

[Anonym bruker]

Jeg er så redd for at jeg skal føle meg ensom, aleine og innestengt da vi bor langt fra bussforbindelser og jeg ikke har lappen. Men er det et behov for å komme seg ut å treffe andre de første mnd?

Vurderer nå å flytte, slik at jeg kan føle meg litt "friere", men det skaper jo bare problemer og stress... Flytte NÅ liksom :-(

Sambo er ikke så fornøyd med det heller, men jeg sier at jeg syns helse og trivsel for både meg og babyen bør komme først.

 

Noen i lignende situasjon? Oh hva mener dere? Trenger andres synspunkter her så kom i vei!! :-)

 

 

På forhånd takk for svar.

[cec26]

Hei:) vi flytta til der mannen min kommer fra når jeg var 5 mnd på vei med første mann.. dette er et lite tettsted ca 1 time fra oslo, men jeg kjente ingen.. og det går 3 busser om dagen..hehe.. og de bruker jo 2 timer inn til byen.. aldri i livet om jeg orker det med en liten baby... lappen har jeg, men vi har kun en bil og den brukte mannen min til jobben.. jeg var sykemeldt hele svangerskapet og... men det har gått veldig greit.. du kommer vel kanskje i en barsel gruppe? og det hjelper masse.. nå har jeg 3 gode venneiner her ute.. bodd her i snart 2 år.. vi har fått en bil til og... måtte jo det.. for nå skal jeg begynner å jobbe..Føder du midt på vinteren så så er det jo ikke sikkert du kan dra ut engang... jeg fødte på sommeren, og da vil man jo ut... Men jeg merker at nå som sønnen min er 14 mnd så er det greit at det skjer litt om dagen...

[Anonym bruker]

Hei, skjønner hva du tenker, var i samme situasjon selv med førstemann. Satt midt i gokk uten kollektivtransport eller sertifikat med en liten tass og kjente meg forlatt av hele verden. Ble etterhvert veldig flink til å besøke andre i mer sentrale strøk så jeg fikk litt kaféliv og sosialt samvær, og etterhvert oppdaget jeg til og med at det var masse ålreite folk der jeg allerede bodde.

 

Men anbefaler førerkort, det er kvinnefrigjøring i praksis! Å flytte midt i graviditet og de omveltningene det medfører å bli foreldre synes jeg høres kjempeskummelt ut - å flytte og å få barn ligger høyt oppe på stresstoppen begge to, og å kombinere dem...? Hvorfor bor dere der dere bor - er det jobb eller familie eller noe sånt, så er det kanskje også grunner til å bli boende?

[Minmai]

Jeg bor i Oslo sentrum, så det kan vel ikke kalles å være i samme situasjon, men mange kan føle seg ensomme her også. Jeg vet ikke hvor avsidesliggende du bor, men det er veldig greit å kunne treffe andre mennesker etter de første 3-4 ukene. Kanskje noen kunne tenke seg å komme på besøk til deg? Bor du langt fra helsestasjonen? Der treffer man ofte andre nybakte mødre.

 

Jeg fødte i mai forrige gang, og syntes det var veldig greit å ha noen å trille med etter sommeren. Vi var 5 jenter som ble plassert sammen i barselgruppe på helsestasjonen, og vi avtalte trilleturer etter at vi ble kjent der. Vi var 5 jenter med ganske ulik bakgrunn når det gjalt yrke og utdannelse, men var omtrent like gamle og hadde jo ihvertfall en felles interesse.

 

Ingen av mine venner fikk barn på samme tidspunkt, og jeg tror jeg ville gått på veggen om jeg bare skulle vært sammen med babyen på dagtid gjennom hele permisjonen.

 

Jeg vet ikke om jeg hadde orket å flytte nå, kanskje enklere og rimeligere å ta lappen?

[selfangerkjerringa]

Jeg var ganske sliten i starten etter fødselen, og hadde egentlig ikke behov for mye kontakt med andre enn sambo og mamma og et par venninner de første månedene. Selv om jeg bodde i en storby med både lappen og gode bussforbindelser og masse venner, følte jeg at jeg hadde mer enn nok med meg selv og babyen i starten.

 

Denne gangen er det litt anderledes - vi har flytta fra en storby til et mye mindre sted, de eneste jeg kjenner med barn er et par naboer jeg holder på å bli kjent med, og så bestevenninna mi som har termin 2mnd etter meg Men jeg har både lappen og bil, og foreldrene mine bor 6min kjøring unna. Så jeg tror nok jeg får dekt det jeg trenger av sosial omgang

 

Men folk er forskjellige! Jeg har noen få gode venner jeg pleier mye omgang med, mens andre foretrekker større vennekrets. Jeg er delvis enig i det du skriver om at trivsel bør komme høyt opp på prioriteringslista, men flytting er også en tung prosess som ikke må undervurderes. Likevel - skulle flytting være aktuelt, så er det bedre å gjøre det nå mens du er gravid, enn etter knøttet kommer.

 

Ønsker deg lykke til framover!