samvær

[Anonym bruker]

er det noen som merker endring av samvær etterhvert som barnet blir eldre?

 

I hvilken grad? mer eller mindre?

 

Samværsbarnet vårt er 9 år. han kjeder seg mye når han er hos oss. Tror det bl a er fordi han ikke har noen venner her vi bor..

 

Regner vel egentlig med at det med tiden vil bli mindre samvær pga venner og andre fritidssysler..

 

hvordan har det utviklet seg hos andre? Mye skjer jo etter 10 års alderen..

[Gjest]

Klart det krever av oss voksne når ungene ikke har noen å leke med. Merker jo på den eldste hos oss, som nærmer seg 11, at det krever mer for å aktivisere ham. Men vi holder kontakten med vennene hans ved der moren bor.

Samtidig har vi vært aktive i å finne noen han kan leke med når han er hos oss, tvunget ham til å ta kontakt med andre.. og det har gått veldig fint. Pc-spill og stillesittende aktiviteter er vi nøye med å regulere, de får ikke ubegrenset tilgang til slike aktiviteter.

 

Men det er klart at samværet blir annerledes når de blir eldre. Sånn er det jo bare, og sånn er det når de er andre steder også.

 

Dessuten tror jeg det er viktig å være klar på at de også har et ansvar for å aktivisere seg selv, samt at de ikke har noe alternativ når det kommer til hvor de skal være. Er det pappa helg, så er det det, og det kan han ikke velge. Da slipper de å trasse og bråke, fordi avgjørelsen allerede er tatt.

 

[Hannemor]

Her er det heller ikke rom for å velge bort pappahelger. Og vi har sjeldent problemer med å få barna til oss, eller mine til pappa.

 

Nå er den eldste her 13 år, og begynner u.skolen i morgen. Da kanskje ting endrer seg. Men her har jo ting endret seg uansett pga farens jobb. så samværet har blitt mindre pga det. Men håper jenta mi ser nytten av å være hos far i noen år til.

[Anonym bruker]

Det er vanlig at barn begynner å synes det er kjedelig hos far fra 10års alder.

 

Dette faller sammen med alder hvor barn uansett ikke trenger voksne fra time til time på samme måte som før. F.eks. trenger de ikke være på SFO eller hos noen andre voksne etter skoletid.

 

Da de var mindre, var far i stedet for mor under samværet.

 

Men nå er INGEN i stedet for vennene, og de fleste av dagens timer føler barna behov for hverken far eller mor. Så det er klart det kan bli kjedelig om man ikke er så heldig å ha venner der far bor.

[Maud]

Jeg tenker nok at sønnen min skal være temmelig stor før det er aktuelt å velge bort samvær. Det vil jo være det samme som å la hans ønsker om det som er viktig her og nå telle mer enn det som er viktig på sikt - nemlig å opprettholde en relasjon til far. Sønnen min sier av og til at det er kjedelig hos pappa og at han savner kompisene sine. Han er 7 år. Han må allikevel dra. Det må han i mange år fremover. Han har en overnatting midt i uka annen hver helg. Det kan hende vi må droppe den natta etter hvert. Ser nå at han går glipp av sosialt samvær og at det er vanskelig å planlegge organiserte aktiviteter. Faren bor 20 minutters kjøring unna og får ikke til å kjøre sønnen tilbake til nærmiljøet for f.eks. fotballtrening. Jeg tenker to ting, både at de tåler å kjede seg litt og at pappa får legge til rette for at det ikke blir så kjedelig. Jo mindre de er hos samværsforelder, desto færre venner får de der og desto mindre klarer de å finne på.

[Anonym bruker]

Jeg er selv skillsmissebarn, og snakker av egen erfaring. Rundt om 10-12års alderen begynte jeg å favorisere å være hos mamma der jeg hadde mine venner. Da endret samvæert seg fra 50/50 til 70/30.