Anonym bruker Skrevet 14. august 2006 #1 Skrevet 14. august 2006 Idag er jeg så sinna, så sinna, jeg tror jeg eksploderer. Det er helt forferdelig å ha det slik. Jeg er både gravid og slutter å røyke, og det klikker for meg hvis datra mi på 3,5 år hylskriker. Jeg er sååååå sliten av den hylskrikinga, akkurat som hun går inn i sin egen verden og har veldig raserianfall, vi når nesten ikke inn til henne, så det går ikke an å få hennne til å stoppe, før det sklir litt over. Og hun har en ekstrem høy stemme. Det er SÅÅÅ like før jeg fika til henne istad. Og det gjør vondt å tenke slik. Jeg har aldri gjordt det. Men er redd jeg kommer til å gjøre det. Men føler det ikke er noe bedre å bruke kjeft. Jeg kjefter på både henne og mannen, han får skylda får at hun hylskriker osv, så har vi det gående................................................
linneagudmundson Skrevet 21. september 2006 #2 Skrevet 21. september 2006 hur går det med att sluta röka då? du är väldigt duktig som försöker. jag var också hemskt pga av det, plus att jag snusade och man blir helt knäpp. tydligen finns inget så beroendeframkallande som nikotin och heroin. (!) men kan du inte försöka prata med dottern din när du är som lugnast? förklara om och om igen att du älskar henne men att mammor blir lite tokiga när de är med barn och cigaretter är dumma? när jag var liten hade jag också en del utbrott och jag minns att det enda jag ville var att bli kramad och kramad och kramad och inte resonerad med. ...nu slår det mig att jag är exakt likadan nu när jag är hormonsinn:) vill inte höra hans jävla tjat för då blir jag bara ännu argare! vill bara hållas om tills jag blir lugn, även om det tar tio minuter....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå