Til anonym som mener at fødselsangst ikke burde kvalifisere til ks!

[Murmeline]

Først til alle dere andre; jeg vil først beklage at jeg skriver et sånt innlegg her, og ikke på ks-debatten, men ble bare så provosert. Prøver å få kontakt med anonym, åpne opp for diskusjon.

 

Grunnen til at jeg lager egen tråd på dette, er at det ble så mange anonyme i den tråden...

 

Fødselsangst er for enkelte så ille at de vurderer selvmord. Ikke det at jeg er en av de, heldigvis for det! Fødselsangst kan komme av mye rart, men det som gjerne går igjen, er:

-redd for smerter (men ikke alle er her!)

-tidligere overgrep

-tidligere dårlige erfaringer med helsevesen eller fødsel

-frykt for å ikke bli hørt ang smertelindring el annet ifb med fødsel

 

Ofte er det en herlig kombinasjon av dette, sånn er det hvertfall for meg. Jeg går til samtaler for fødselsangst, fikk heldigvis mannet meg opp til å be om hjelp. Hvis ikke hadde jeg nok fortsatt videre ned i den kjelleren jeg var på vei ned i.

 

Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil gå for ks enda, eller tør å prøve fødsel. Mener du virkelig at det er bedre for meg og barnet mitt hvis ks hadde vært uaktuelt? Om jeg hadde blitt tvunget til fødsel av et sånt menneske som deg, som bare hadde sagt; fødselsangst, haha, man skal være redd og ha vondt. Tør ikke en gang å tenke på hvordan det ville gått.

 

 

[Gjest]

Bra innlegg!

Men tror nok ikke denne anonyme helt skjønner hva det vil si å ha angst, det å bagatellisere fødselsangst hos en person, er mangel på viten etter min mening. Det er flott at du får hjelp for dette, og at du i det hele tatt vurderer føsel er modig gjort. Det viser at du er en reflekter og moden person. Om du velger ks, ikke se på det som et nederlag!

 

Lykke til med din beslutning!

[Murmeline]

Tusen takk så mye! Pleier vanligvis ikke å hisse meg opp til sånne innlegg, men bare klarte ikke å la være. Sist jeg sjekket kvalifiserte hvertfall angst som "sykdom", trenger vel for f**n ikke være fysisk betingent..

 

Synd at jeg ikke vet om anonym har sett innlegget, skulle vært artig å fått respons:)

[Gjest]

har ikke fått med meg det innlegget du henviser til, men vil bare rose et bra innlegg fra deg!! tyder jo på en veldig uvitende person som har skrevet det du sier hun har, og vi får virkelig håpe hun ikke jobber i helsevesenet. slike mennesker burde tatt en tur inn i seg selve.

 

lykke til videre til deg:-)

[Murmeline]

Tusen takk mumitroll:)

Blir glad og rørt jeg nå...

Her er det berømte innlegget forresten, tenkte ikke over tidsforskjellen jeg.. Fant det på side 2 nå.

 

"Sv: Noen her som har fått innvilget KS pga fødselsangst? NYTT 16:22 14.08.2006

Jeg synes at det er helt utrolig at man kan få innvilget KS pga at man er redd for å føde. At man får KS pga medisinske grunner eller fare for foster er helt ok, men ikke pga at man er redd for smerte. En fødsel er aldri lik en annen.....

Anonym "

 

[Gjest]

som sagt, en person om ikke har så mye vett i knollen det der ja!! kan nesten se ut som hun bare vil provosere. men det hjelper jo ikke når det treffer en rett i magen og noen påstår noe som de ikke har peiling på.

 

stå på videre du:-)

[Simselimsen]

Kjempefint innlegg!

Støtter alle som har fødselsangst, og ønsker KS.

[mageboer igjen visst*fødeklar]

Bare til orientering, jeg er en voksen jente på 32 år med en datter på 8.

Fødte henne på Aker i 98 og hadde en (det jeg kan huske) svært så enkel fødsel, men den kom skikkelig fort. Under 2 timer fra start til slutt. Husker som de fleste andre ikke egentlig hvor vondt det gjorde.. Men så er situasjonen den at jeg er snart sprekkeferdig på nytt med termin om 13 dager og sitter her med angst selv.Ikke helt sikker på hva jeg er redd for

, men har opplevd flere ganger nå at det blir blåst av meg nettopp fordi jeg hadde en så enkel og grei fødsel sist. Siterer-' det gikk jo så greit sist at om du får en stor unge nå(som de regner med er nærmere 5 kg!!!!) så går det så bra så!

Sier de som ikke skal føde selv.

Fødselsangst kan ramme hvem som helst og når som helst, men har fått beskjed om at det er altfor sent for meg å søke om KS så her sitter jeg da. Redd for å føde, men vet jo egentlig at det bare er jeg som kan få denne ungen ut oxo.

 

Ingen enkel situasjon med andre ord. Egentlig litt misunnelig på dere som tar angsten deres på alvor og gjør noe med det mens dere enda kan!

 

Ble dette for rotete eller skjønte noen noe av dette?

[Murmeline]

Å nei!!!!!!!! Uff, at det er for sent da. Er du sikker på det forresten? Var bare så vidt jeg turde å ta kontakt, men fikk det heldigvis til. Vet ikke om du tilhører stort sykehus med sprengt kapasitet eller ikke men;

 

Om det ikke ender opp med ks, ville du nok uansett hatt godt av en samtale. Spør på føden om de har tid til å prate med deg. (Hvis du møter uempatisk kvinnfolk a la det EnJente m EnJente møtte i dag, så gå til privat jm i stedet, og kjøp tjenesten.)

 

Sikkert lettere å avvise deg, du er jo "voksen", dvs har gjort dette før. Prøv å sette ord på det du føler, skriv det ned, og ta det med som utg.pkt for samtalen. Om du ikke skjønner hvorfor du er redd, er dette faktisk også et utgangspunkt til en konstruktiv samtale.

 

Jeg hadde brevet liggende i veska, derfor turde jeg å dra dit. De hadde ledig tid med en gang:) Samtalen begynte ikke før jm hadde lest gjennom, og jeg hadde grått ferdig:)

 

*Bekymret klem*

[Spaniella]

Hei,

 

fint innlegg! Skjønner godt at du er provosert. Jeg synes det er viktig å ta fødselsangst på alvor og ikke bagatellisere. Dersom valget står mellom et planlagt keisersnitt på grunn av fødselsangst eller et hastekeisersnitt der mor sitter traumatisert igjen og ikke tør få flere barn fordi hun mistet kontrollen ved første fødsel, er jo alternativ 1 klart å foretrekke. Jeg synes imidlertid det bør stilles krav til at de som skal få keisersnitt på denne indikasjonen bør -slik du gjør- ha jobbet med seg selv og tatt et velbegrunnet valg ut ifra den faktiske situasjonen. Mange har bestemt seg i det de kommer til legen og "skal" ha et keisersnitt, og er overhodet ikke mottakelige for å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

 

Selv har jeg alltid sagt at jeg vil ha keisersnitt. Etter å ha veid for og imot har jeg nå bestemt meg for å prøve vaginal fødsel, og jeg har vært til samtale hos jordmor for å fortelle at jeg er veldig redd for å miste kontrollen eller ikke få den smertelindringen jeg har krav på. Det var en fin samtale, og nå ligger det en fødejournal [som makuleres etter fødsel] og venter når jeg ankommer fødeavdelingen, slik at jeg ikke blir avspist med noe vi-venter-litt-og-ser-om-du-egentlig-trenger-epidural-snakk. Jeg synes i hvert fall det er verdt et forsøk, men har full forståelse for at noen gjør en annerledes vurdering enn meg. Det kan godt hende at jeg ender med et snitt likevel, men da har jeg i hvert fall gjort så godt jeg kunne. For andre kan bare det å TENKE på fødsel være å gjøre så godt de kan, det er fullstendig subjektivt, og jeg synes det er arrogant å sette seg i en posisjon der man forteller andre hva de bør og ikke bør greie.

 

Jeg ønsker dere lykke til uansett hva dere ender opp med. Snart er det over, og det som kommer etterpå blir også skummelt (i hvert fall for oss som ikke vet hva vi går til). Men vi får bare gjøre så godt vi kan:)