Vi skal endre samværet.

[Gjest]

Det går mot endring i samværet hos oss. Det som nå blir gjeldende er 6 overnattinger annehver uke.

Vi er noe moren har ymtet frem om (ikke mer enn 4 overnattinger, da), da vi vil ha slutt på den ene overnattingen annenhver uke, som bare stresser ungene.

 

Faren har foreldreansvar for begge ungene, og ungene stortrives hos oss. Det er aldri grin etter mamma eller noe sånt. De har det bra der de er, enten det er hos oss eller hos mor.

 

Kan moren bestemme hvor mange dager ungene skal være hos oss. Er det hun som sitter og "fordeler" goder til faren? Hun driver sabotering av samværsavtalen, som etter over et år etter at prosessen startet, ikke er på plass. Min kjære legger frem forslag, hun avslår, men har ingen egne forslag. Det eneste hun vet er at hun ikke skal dikteres av ham... sukk..

 

Vi har tenkt til å skaffe oss en advokat, men før det, kanskje noen av dere andre har peiling?

Har ikke faren noe han skulle ha sagt?

Hun tok jo bare med seg ungene og flyttet, og dumme han ville ikke innvolvere advokat fordi han trodde det ville skade ungene (dette var leeenge før min tid). Så han har satt alt til side. Men nå har han våknet opp og sett at ungene VIL være med faren sin. Og han vil jo være med dem.

 

 

 

[Gjest]

Ingen som har noe å melde?

[Anonym bruker]

Joda.

 

saken er slik at far har rett til vanlig samvær (annenhver helg og en dag i uka). Utover dette er det den som har hovedansvaret som bestemmer , ellers må kreveren gå til rettsak.

 

MEN samværsforelderen trenger ikke å ha samvær i hele tatt eller bare en gang i mnd eller 1 gang i året.

Ingen rett vil pålegge en samværsforeldre til å ha barnet mot sin vilje.

 

Dette vet vi fordi far orket ikke mer samvær pga av trakassering av biomor. Hun gikk til advokat for å tvinge far til samvær. Hun kom ingen vei.

[Gjest]

Det er så trist at fedre har så lite de skal ha sagt. Han savner barna sine veldig, og så er det et menneske som saboterer ham som skal sitte og bestemme hvor mye han kan være sammen med det kjæreste han har.

 

Det er ille.

 

Takk for at du svarte, du anonyme.=)

[Anonym bruker]

min samboer sitter også og venter på å få fix ferdig, ny samværsordning i posten fra mor...... Stakkars fedre sier nå bare jeg! Hvor gamle er ungene? Og når er det de kan bestemme selv hvor de skal bo? 12?

[Anonym bruker]

Foreldre bor sammen og har felles foreldreansvar. Teoretisk sett full likestilling og samme rettigheter. Fra bruddet har den ene daglig omsorg og derved mye større rettigheter enn den andre. Det er ingen offentlig instans som går inn og bestemmer hvem av foreldrene dette skal være. Fordi "andre mødre" og "mødre generelt" har tatt seg mest av barna før bruddet tar bhg, politi etc det for gitt at mor uten videre har den daglige omsorgen fra og med bruddet.

 

Uten noe vedtak bare henter hun i bhg alle mandager, tirsdager og torsdager pluss annenhver fredag. Og hennes krav om bidrag godkjennes uten noen vurdering av hvem som er best egnet av foreldrene, for "hun har jo omsorgen i praksis". Om far etter bruddet hentet i bhg alle mandager, tirsdager o.s.v. ville bhg spørre mor om hun var inforstått med dette, og eventuelt nekte far å hente om mor ikke vil.

Det skjer derfor ikke at far bare får daglig omsorg uten vedtak eller enighet med mor, at det bare blir slik.

 

Far kan heller ikke bare holde ungen hjemme og søke om bidrag og overgangsstønad, det ville regnes som kidnapping om den ene av to foreldre (som teoretisk er helt likestilte) skulle ha ungen hos seg mer enn den andre etter bruddet. Altså om denne forelderen var mann. Om den ene forelder har ungen mest hos seg etter bruddet (og hun IKKE er mann) gir dette grunnlag for at hun har daglig omsorg med rett til å begrense den andre forelders samvær til såkalt "vanlig". Det gir også føring på resultatet dersom den andre går til rettsak for å få vurdert hva som er barnets beste. Mange dommer går ut på at "Det hadde kanskje vært best for barnet å bli hos far f.o.m. bruddet, men lang tid har gått, og NÅ (på det tidspunktet at dommen faller) er det best å ikke utsette barnet for noen endring."

[Gjest]

Jeg får lyst til å gråte når jeg leser dette. Det er en fortvilet situasjon!

 

Takk du anonyme som satte så fint ord på virkeligheten - enda så grusom den er.

 

Stakkars alle barn som går glipp av fantastiske fedre, og all ære til alle fedrene som kjemper og kjemper for barna sine. Jeg har så stor respekt for dere!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Dette er ikke en grusom virkelighet. Barn har det best med mor så lenge hun er skikket. Fordi om både jeg og min mann er skikket, er jeg mor og er den mest sentrale, slik er det bare. Dette skjønner de fleste som faktisk har barn selv.

[Gjest]

Anonym 15:54 - dette er jeg DYYYPT uenig i, men det skjønte du sikkert.

 

Du blir ingen hellig ku selvom du blir mor. Det forstår både de som har unger, og de som ikke har.

[ana baroma]

jøssenavn så enig jeg er med deg!!

[Hannemor]

Dette er ikke helt den virkeligheten jeg kjenner fra mitt brudd. Jeg fikk ikke lov å flytte barna uten min x itt samtykke. Han måtte faktisk skrive under på flyttemeldingen, og jeg fikk ikke noe form for bidrag eller annen stønad før barna var flyttet offisielt til meg.

Barnehagen stilte meg aldri noe spørsmål om det var greit at far hentet. Der var vi likestilte. Vi må begge signere på papirer i bank og andre instanser. Det eneste jeg kan gjøre er å ta daglige avgjørelser. Men jeg har i tillegg opplysningsplikt.

Far er den eneste som kan velge som han selv vil i forhold til om han vil ha barnet eller ikke. Og i tilfelle hvor mye han vil følge opp ellers. Han har heller ingen opplysningsplikt i forhold til mor, selv ved delt daglig omsorg.

 

I rettsaken som far ville ha, var han og jeg likestilte på alt. Men fordi far ikke husket viktige merkedager i barnas liv, og fordi han brukte mesteparten av tiden den dagen på å rakke ned på meg og min familie, så fikk jeg daglig omsorg. Men vi inngikk forlik om utvidet samvær. Jeg ønsket det, og da anbefalte dommeren far å bli enig med meg. Dette her er faktisk første gang jeg har satt beinet ned i forhold til far. Fordi han velger selv å jobbe mer, og i en slik situasjon at han ikke kan ha barna som avtalt. Tidligere har jeg prøvd etter beste evne å la han ta igjen samværet han har mistet. Prøvd å legge opp samvær til hans beste. Men denne gangen har jeg blitt anbefalt å tenke barnas beste, og la han ta ansvar for seg selv og sine valg.

 

Den regelen som du viser til heter status quo. Der menes det at barnet har best av å bli i den omsorgen den har levd i lengst. Og å flytte barnet vil skade det. Denne blir brukt endel. Og mødre utsetter gjerne rettsaken i lang tid, for å kunne benytte seg av den. Min nåværende mann fikk denne tredd nedover ørene. Enda både barnevern og barnepsykologer mente det var av stor nødvendighet å flytte barnet.

 

Men ellers så håper jeg snart at dommere og damer ser at barna ikke er våre eiendommer, men bare våre til låns. Og de har et stort behov for å ha god kontakt med far. Og at far faktisk er en ressurs ikke en fiende. Jeg håper for mine barn at far snart får en jobb her i område, for de trenger ham her. Ikke på andre siden av landet. Jeg håper han selv snart skjønner det. At han har barna her og nå, og at de er viktigere enn å jobbe enda mer. At han velger jobb før å være far.

[Maud]

Jeg er enig med Hannemor, jeg kjenner meg heller ikke igjen i det som beskrives overfor her. Til å begynne med ga jeg barnehagen beskjed om at i dag skal pappa hente. Jeg fikk da beskjed om at pappa kunne hente som han ville og at de ikke trengte noen beskjed om dette. Det er kun når far har besøksforbud eller annet at barnehagen legger seg oppi om det er mamma eller pappa som henter. Faren til mitt særkullsbarn har i liten grad vist interesse for å sønnen mer enn "ordinært samvær". Han og kona er begge lærere og har masse fri sammenlignet med meg. Det står i samværsavtalen at de kan ha ham utover det samværet som er avtalt, men det har de til dags dato aldri spurt om. Til og med da farmor feiret 60 år, tok de med seg konas særkullsbarn og fellesbarnet, men ikke hans særkullssønn. I løpet av seks og et halvt år, har de heller aldri hatt ham i skoleferier selv om de selv er hjemme, jeg på jobb og gutten i barnehagen.

 

Når dette er sagt, er det klart at rettsvesenet ikke tar tilstrekkelig hensyn til far. De har i hvert fall ikke gjort det. Nå ser det ut til å kunne bli en endring på det ettersom det legges føringer for at delt daglig omsorg skal bli vanligere (dette er jeg imot, men det er en annen historie. Delt daglig omsorg krever utstrakt samarbeid mellom foreldrene og det er sjelden tilfelle etter en tilspisset situasjon som resultat av rettssak). Det som er bra, er at man i større grad skal prøve å vurdere de to foreldrene uavhengig av kjønn og heller legge vekt på hva som er best for foreldrene. At det tas hensyn til hvor barnet har bodd den siste tiden, er rimelig og riktig mener jeg. Det handler om å vurdere hva som er til barnets beste. Da er det viktig at far garderer seg ved et samlivsbrudd og legger til rette for mye samvær helt fra begynnelsen av dersom barna blir boende hos mor. Han bør nok også skriftliggjøre og helst få mor til å underskrive de midlertidige avtalene som gjøres. Særlig viktig når samboere flytter fra hverandre og mekling ikke er obligatorisk.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig legger ikke bhg seg opp i hvem som henter dersom foreldrene er enige om hvem som skal hente. Men dersom BEGGE kommer mer enn halvparten av dagene for å hente (og derved etablere seg som den som har daglig omsorg og derved RETT til å begrense den andres samvær til en kveld i uka og annenhver helg), så vil bhg ikke la være å legge seg opp i at far henter mest. Det at han f.eks. er arbeidsledig eller har kortere arbeidstid eller snillere arbeidsgiver og derved kan hente tidligere enn mor må ikke få som konsekvens at han faktisk henter oftest og derved plutselig har daglig omsorg uten at dette var mors vilje. Bhg vil altså spørre mor om det er greit at far henter ungen tidlig de fleste dager, eller i det minste følge opp dersom mor ber dem hindre far i å hente de fleste ukedager.

 

For å gjøre dette skulle hun formelt sett trenge det å ha daglig omsorg, og det er jo noe hun nettopp får ved å hente mest etter bruddet, så hvor har man det fra at hun har det fra og med bruddet? Også i tilfelle hvor far har vært den som har hentet mest FØR bruddet.

 

Noe helt annet er det om mor f.eks. er arbeidsledig eller har kortere arbeidstid eller snillere arbeidsgiver og derved kan hente tidligere enn far. Da kan far prøve seg på å komme nærmere stengetid og si at han har daglig omsorg etter bruddet, så de må hindre mor i å hente når det ikke er onsdag eller (annenhver) fredag. Han ville bli ledd ut. Må ikke komme her og tro at han kan oppføre seg som om han "eide" ungen.

 

Klart det jeg beskriver ikke gjelder alle de tilfellene der far ikke ØNSKER mer enn vanlig samvær og alle de tilfellene der far ikke ønsekr samvær i det hele tatt. Poenget mitt er at uansett hva mange ANDRE fedre forsømmer, så er det kjønnsdiskriminering å gi de fedrene som faktisk ønsker å ta seg av sine barn annen behandling enn de mødrene som ønsker å ta seg av sine barn. En man kan ha samme kjønn som mange drittsekker uten derved å være en drittsekk!

[ToPrinsesser<3]

Les gjerne litt i Barnelova på lovdata.no

 

Barn har krav på samvær med begge foreldrene og det er barnas beste som er viktig, ikke hva mor bestemmer/ nekter.

 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

 

§36: Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

 

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei

 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

 

Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å kontakte advokat, men først vil det nok bli mekling på et fam.rådgivingskontor for å forsøke å få til en god samværsavtale for barna. Fører ikke dette fremgår saken evt. videre til retten.

 

Det begynner å bli mer vanlig å gå bort fra en ettermiddag i uken og annenhver helg; denne § begynner å bli noe foreldet iflg eksperter. Det jobbes mye mot delt bosted i samværssaker, men det er ikke alltid dette er best for barnet, og da er en langhelg et godt alternativ; tors- søn/man f.eks.

 

Når barna fyller 12 skal det legges sterk vekt på deres ønsker.

 

Lykke til.

 

 

[Gjest]

Takk for svar, noramams. Det var akkurat dette advokaten sa!

 

For barna her er det nok best å få delt omsorg. De har ikke noe problemer med å være hos oss over lengre perioder.

 

Moren er redd for stønadene sine, og sier hele tiden at det er "for mange dager". Vi ber ikke om mer samvær pga barnetrygd etc, men rett og slett fordi barna trenger annen input enn det moren kan gi dem.

 

Advokat har vi skaffet, og mor og far skal til mekling. Moren mener bestemt at hun kan bestemme hvor ofte, og når, ungene skal være sammen med sin far, og hun kaller det konsekvent "avlastning" for henne selv.

 

Blir spennende å se hvordan det går. Igjen, takk for svar.

[ToPrinsesser<3]

Lykke til, håper det løser seg til det beste.

 

Går man videre etter mekling, tror jeg det er slik at far må gå til sak basert på at han vil ha den daglige omsorgen, og så vil retten, sakkyndig og adv sikkert anbefale delt eller tett opp til delt samvær.