Hvordan bli "klar" til å møte babyen og fødselen..(samme som skravlesiden)

[KlemC 3småUnder3år]

 

Noen som vet..

Føler jeg ikke er klar men synes jo det på tide.. Snart termin osv.. men er liksom ikke helt klar..

Andre som har det sånn??

Noen med gode forslag til hva jeg kan gjøre for å bli bedre forberedt osv.. eller bare gode råd.. Alt blir tatt imoot med stor takknemlighet..

[Tredje nurk underveis]

Mannen min og jeg har den siste tiden sørget for at alt på innkjøpslisten har kommet i hus. Vi har vasket søte små klær, hengt opp Ole Brumm-bilder på veggen, redd opp kurven osv. Alle de praktiske forberedelsene tror jeg er med på å forberede meg mentalt på det forestående. Vi skal faktisk få med oss et barn hjem fra sykehuset snart ... En helt sprø tanke, men også helt fantastisk - og skummel.

 

Jeg har også de siste dagene skrevet på et brev til jordmoren. Da har jeg måttet tenke helt konkret på fødselen, på hva som er viktig for meg, på hvordan jeg kan komme til å reagere, hva jeg trenger for å føle meg trygg, og hvordan jeg ønsker at fødselen min skal være. Dette gjør at fødselen blir mer konkret og håndgripelig, og noe som jeg er nødt til å forholde meg til.

 

Jeg begynner å forstå at fødselen nærmer seg, og at jeg må være forberedt på at den kan sette i gang snart, selv om det også kan gå flere uker til. Jeg merker at jeg veksler litt mellom å føle meg klar og ikke føle meg klar. Tror det betyr at kroppen og følelsene mine forbereder seg. Men jeg tror egentlig at vi vil bli klare til tiden er inne.

 

Lykke til til deg også i forberedelsene!

 

 

 

 

[Molait]

Uff, her organiserer man med alt det praktiske. Føler jeg ikke har tenkt nok på selve det å skulle møte pjokken. Skal bli rart. Har en gutt fra før, men like merkelig denne gangen:)HVem er han mon tro?

 

er det så mye å gjøre i grunn a? Snakk med barnet ditt og stryk deg over magen og fantaser om hvordan det vil bli:)

 

Fødselen: Gjør deg opp tanker om hva du vil/ikke vil og skriv gjerne dette ned. Vær også innstilt på at du kanskje vil helt motsatt når det står på eller at omstendigheter kan føre til at man må "igjennom" ting man ikke ønsket. Snakk også med mannen din om hva og hvordan du ønsker. Lettere for ham å støtte deg og da kan han og snakke med jm om det skulle være noe.

 

Klar rent praktisk? Nei ikke stort man MÅ ha. Og koselig å dra på handletur etter at babyn har kommet og:)

[pippi78 & prinsessa :)]

Tolker innlegget at som at du spør hvordan man skal bli mentalt klar til fødsel og møte med baby. Jeg tror ikke det er noen fasit på dette. Selv er jeg førstegangs og velger å ta ting som de kommer. Jeg prøver også tenke litt igjennom ting og minne meg på at det nok ikke blir rosenrødt alt sammen. Men at gleden og det fantastiske i det ligger både i at noe kommer til å bli tungt og utfordrende. Man vet jo ikke hvordan fødselen vil forløpe eller hvordan ammingen går, hvordan baby er osv. Snakker med kjæresten min om hvordan det blir å være foreldre. Det kommer jo sannsynligvis til å endre ganske mye i forholdet vår også. Feks snakket jeg med han om at jeg var redd for å bli for kontrollerende, at jeg ville han skulle stelle baby sånn og sånn osv. Og at jeg håpet han ville stoppe meg om jeg begynte å kontrollfrike Han må jo få gjøre ting på sin måte.

 

De som har født tidligere har sagt som råd til meg at en skal stole på seg selv - så det gir jeg videre