Barnehage? Nei takk!

[lille_me85*Fødeklar*]

Må bare si dette!

Jeg skjønner at der begge foreldre er i full jobb at barna må være i barnehage, men jeg skjønner ikke at når du selv går hjemme om dagene og har muligheten til å passe ditt eget barn at du heller sender det i barnehage!

Er det foreldrene eller barnehagen som skal oppdra barna?

 

Jeg er egentlig ganske imot at alle barn SKAL i barnehage.

Jeg synes det er greit at valget er der, men mener ikke at alle må benytte seg av det. Føler nå at vis man ikke sender barnet sitt i barnehagen med en gang permisjonstiden er over blir man sett ned på.

Jeg er hjemmeværende med min sønn på 2 år. Min samboer jobber 100% og jeg jobber noe ekstra når han har fri.

Har ikke verdens beste økonomi, men vi greier oss.

Håper å slippe å sende vår sønn i barnehagen.

 

Jeg vet at enkelte mener at barn har godt av å være i barnehagen og det er sikkert sant for enkelte, men ikke for alle.

Sønnen min er sammen med andre barn på hans alder flere ganger i uken og lærer på denne måten å leke med barn på sin egen alder.

Han er en selvstendig liten gutt selv om han ikke går i barnehage.

Vil ikke si han er mere mammadalt enn andre barn.

 

Synes det er helt greit at man sender barn i barnehagen når de er 4 år og oppover, vist barna selv vil, eller man ikke har noen annen løsning.

 

Enkelte mener jo at barn skal være i barnehagen 5 dager i uken

(helst 7) og når barn begynner på skolen skal de helst delta på SFO både før og etter skole tid.

 

Da må jeg bar spørre:

Hvorfor fikk dere barn??

Tror du ikke barna heller vil tilbringe mere tid med sin mamma/pappa?

 

Barna blir tidsnok store, nyt tiden de er små og tiden de vil tilbringe med deg.

 

PS: skjønner at det er noen som ikke har noe valg, men det er flere som har dette valget, men velger bort barna.

[Anonym bruker]

Fint for deg at du gjør det som passer for deg!

 

Men du har da ikke noe med hva andre velger eller grunnen til at de velger som de gjør!

 

Det er sikkert mange nok som skulle ønske at de kunne hatt barna sine hjemme og har dårlig nok samvittighet uten at du må mase om det?

 

Håper du ikke lærer sønnen din opp til å rakke slik ned på andres valg, da hadde det vært bedre om han ble oppdradd i barnehagen!

 

Nå er det i alle fall slik her jeg bor at ønsker man en barnehageplass må man søke tidlig, man kan ikke bare plutselig en dag bestemme seg for at NÅ vil jeg ha plass til barnet mitt, eller nå ønsker barnet mitt å begynne i barnehagen og VIPS så har man plass.

 

Og jeg nyter faktisk tiden bedre nå jeg har overskudd enn når vi begge trakker oppå hverandre hele dagen da det fort blir kjedelig for både den ene og den andre. Kanskje er jeg ikke flink nok til å aktivisere, nei vel, men da er det vel bra at de har ansatte i barnehagen som kan hjelpe på det området.

 

Vi må alle velge det som vi ønsker, men vi må respektere hverandres valg! Flott at du koser deg hjemme, jeg er glad for at det passer for deg! For oss passer det best å benytte barnehage/park/dagmamma.

[Anonym bruker]

Sønnen din kommer til å få kjempeproblemer når han begynner på skolen!!!

 

Han skjønner ikke de sosiale kodene, og vil fort havne utenfor. Man lærer ikke de sosiale kodene av å droppe innom åpen barnehage i ny og ne og et par barseltreff i uken.

 

Skolen er basert på at ungene har vært i barnehagen først. All forskning tilsier dessuten at de som har vært i barnehage lærer raskere og tilpasser seg fortere både på skolen og i arbeidslivet.

 

Unger som henger i skjørtekanten blir egositiske, bortskjemte, sære, mammadalt osv. osv.

 

Nei, skap et sosialt vesen som vil lykkes i livet, send ham i barnehage om ikke for din del, i hvert fall for barnets del!!!!!!

 

Stakkar unge..

[lille_me85*Fødeklar*]

Det du nå sier er ikke FAKTA.

Du sier at ALL forskning tilsier.............

Har lest mye forskning på dette området og det er ikke all forskning som tilsier at barn har det så "bra" og at for alle barn er det"positivt" av å gå i barnehage.

Nyere forskning sier at jenter kanskje har godt av barnehagen, men at gutter har faktisk det motsatte. Det er lett for at gutter kan bli overstimulert i barnehager.

 

"Unger som henger i skjørtekanten blir egositiske, bortskjemte, sære, mammadalt osv. osv."

Har du noe fakta bak dette?

Jeg kjenner mange som aldri har satt sin fot på innsiden av en barnehage, og de er verken egositiske, sære, bortskjemte eller mammadalter.

 

Vet du blant annet at de barna som mobber er ofte barn som har gått i barnehage? Og mobbeofre er ofte begge deler.

 

Som jeg sa tidligere: Jeg skjønner at de som ikke har et valg når det gjelder jobb må ha barna sine i barnehage, men jeg retter denne kritikken til dem som går hjemme hele dagene og ikke VIL være sammen med barna sine denne tiden.

 

PS: tøff du er som signerer med ANONYM

 

 

 

[lille_me85*Fødeklar*]

Jeg mener ikke å rakke ned på andre, men at de som har valget å kan være hjemme med barna sine heller sender de i barnehage.

Noen barn har det sikkert veldig bra i barnehage.

Barn som kjeder seg mye hjemme og ikke har nok barn på sin egen alder rundt seg osv,osv har sikkert godt av noen dager i uken i barnehage.

 

Skjønner det er mange som trenger barnehagene og at å ha barn i barnehagen er eneste løsning for mange.

 

Det er ingen ting som tilsier at du må sitte hjemme hele dagen med barnet ditt heller. Er du så heldig å ha det slikk at du kan være sammen med ditt barn. Man kan jo ha leke-treff med andre barn noen ganger i uken. Eller finne på andre ting utenfor huset.

 

Og jeg skjønner de som har barna i barnehagen en dag i uke for det sosiale osv. men ikke de som har barna i barnehagen flere dager i uken når de selv går hjemme.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Noen som har dårlig samvitighet for at de har barnet sitt 5 dager i uken i barnehage og prøver å unnskylde seg.

 

Dette du sier er bare bullskitt!

[Ella i farta]

Slutt å være trangsynt og egoistisk....du har sønnen din hjemme fordi DU ikke ønsker å jobbe/gå på skole el fordi DU har verdier som tilsier at du må være hjemme...Jeg skal i alle fall ikke sitte her og ta til meg noe av det du sier.

 

Jeg skaper en fremtid for sønnen min og ville ikke gått hjemme mer fordi det er slitsomt og krevende og jeg kan ikke være en 24 timers lekeplass hver eneste dag....

[Trollemor og snuppa!]

Jeg tror barn har godt av barnehage, og jeg tror foreldre har godt av barnehage.. Men jeg synes det har noe med MENGDEN å gjøre!

 

Snuppa vår er elleve mnd og har begynt i barnehage nå.. Jeg tenkte først at det var litt tidlig, men jeg ser at de som er eldre sliter mer med innkjøring enn snuppa vår!

 

Hun skal ha fri en dag i uka og jeg og mannen min bytter på å være hjemme.. Nå er jeg veldig heldig med at jeg begynner ganske sent på jobb, så snuppa leveres halv ti i barnehagen. Så henter pappa ca fire og noen ganger tidligere.. ) Dermed får hun ikke så lange dager i barnehagen!

 

Jeg er for barnehage, men i mot at de er der fra syv til halv fem hver dag!

[Trollemor og snuppa!]

Til HI;

 

Jeg tror ingen foreldre mener at ungene skal være i barnehagen 5 dager i uken og helst 7!!!

 

Jeg tror ingen foreldre mener at ungene helst skulle vært på SFO både før og etter skoletid!!

 

Jeg tror en del foreldre ikke har MULIGET til det!

 

Men så har du også de som ikke prioriterer ungene sine!

Det går an å fire litt på krava om alt man skal ha og penger man vil tjene!

 

Av og til sier folk; Åååå, dere er så heldige som kan ha det sånn! Være mye sammen med barna deres.. MEN; Vi er ikke heldige - vi har valgt oss det! Og det betyr at vi kanskje har litt mindre penger!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å bruke tiden din på å skrive slike innlegg? Hva er problemet om du er fornøyd med det du har valgt for deg og din familie - kan du ikke bare være fornøyd med det? Hvorfor skal du prakke løsninger på andre?

[lille_me85*Fødeklar*]

Går faktisk skole samtidig som jeg er hjemme med ham.

Utdanner meg via voksenopplæring.

Da har jeg anledningen til å være hjemme med ham mest mulig.

Min samboer jobber 100%, men skift, så når han har fri jobber jeg noe.

Jeg skaper også en fremtid for min sønn, men er mest mulig sammen med han mens jeg gjør det.

 

Mennesker er forskjellige.

Og man prioriterer forskjellig.

 

[lille_me85*Fødeklar*]

Prøver ikke å prakke den på noen.

Alle her er jo så nærtagne!

 

Alle må ha lov å ha en mening.

[Anonym bruker]

En barnehage er ikke et sted man bare plasserer barna fordi man må jobbe. I en barnhage får man et godt og tilrettelagt pedagogisk tilbud. Barn lærer ting i barnehagen du ikke har mulighet til å lære dem hjemme. Det handler ikke bare om at ungene skal ha noen å leke med. Barn trenger å gå i barnehagen. Jeg både jobber i og har barn i barnehage, så jeg vet hva jeg snakker om. Det er et fritt land, du kan velge hva du vil gjøre med dine egne barn, men ikke uttal deg om ting du ikke har greie på. Det er fint hvis du holder ungen din unna barnehagen, sære og rare foreldre er det værste vi vet....

[Enliiitentil?]

Unnskyld meg, men barn har godt av å gå i barnehage. Her lærer de sosial kompetanse, ulike formingsaktiviteter, lærer seg å dele med andre, være med andre, spise med andre. Syns det er mye pes rundt barnehagen, men ungene har det ikke vondt der, hvis det er det du tror. Jeg syns faktisk litt synd på de ungene som går hjemme og drar mora eller faren sin i skjørtet til de er 2-3-4-5-6 år. Du sier at din leker med andre unger flere ganger i uka, ja,ha, men da er jo du heldig som bor slik til at flere er hjemme med sine barn da.

 

Du må ikke glemme at foreldre også trenger litt fri fra barnet og motsatt også. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for at barnet leker seg/er sammen med andre uten at mor eller far er med. Vil du da si at ungen din som 18 åring kan feste med dere hjemme, og at å gå ut på byen ikke er nødvendig? Det var litt satt på spissen, men jeg blir så innmari provosert av at noen ser på barnehagen som et sted foreldre kaster inn ungene når de har fått nok selv. Kanskje du heller skulle se litt på samfunnet og at folk faktisk MÅ ha ungene i barnehagen/SFO? Og at de aller fleste foreldre faktisk sliter nok med dårlig samvittighet fra før om ikke andre hjemmeværende mødre skal komme med råd og tips for hvrofor man egentlig får barn. Livet er også selvutvikling, og mor utvikler seg jo ikke så godt som hjemmeværende som ute i arbedislivet i 100% stilling. Vil til slutt legge til at det er jo veldig fint for dere at dere har RÅD til å være hjemme, heldigvis har jeg et flott yrke som jeg kommer til å bruke også når jeg får barn, og ikke være en dilter som går hjemme og lever på kontantstøtta og min manns inntekt.

 

[Regnbuens barn™ .]

Jeg faller nok inn under den gruppen du delvis snakker om, jeg er hjemmeværende, men gutten min på 2.5år går i bhg, jeg har deltidsplass men benytter oss kun av den fra ca. 10 -15.30

 

Vi er (u)heldige, jeg har en mann som jobber utrolig mye borte, og derfor er jeg hjemmeværende, dvs at pga yrket hans så får jeg være hjemme, men vi ser han lite =(

 

Jeg fikk plass til gutten vår da han var 20mnd gammel, og turte ikke si nei til plass i drømmebhg vår da det står over 400barn på venteliste her i bydelen.

 

Selv om jeg kunne hatt han hjemme lengre, så var det godt for oss at han fikk sosialisere seg og har gode pedagogiske ledere på avdelingen hans, så det er ikke bare en barnevakt som du kanskje tror, men han har godt av det. Han vil ikke hjem nesten fordi vi henter han så tidlig., og det er godt å se at han trives så godt.

 

Fordelen med at jeg er hjemme enda, er at jeg har frihet til å hente/levere sent og tidlig, ha han hjemme når jeg vil, jeg gjør unna alle plikter som handling, huslige ting, vasking av klær og alle ærend som vanlige familier har, imens han er i bhg, så når vi henter han så drar vi rett hjem og koser oss helt til kvelden. +rolige morgener med frokost hjemme.

 

Vi slipper unna stress og mas og tidsklemma.

 

Og ikke minst, jeg får litt tid til meg selv, og pleie voksenlivet mitt og hobbyene mine, jeg drar og trener på dagen.

 

Så med andre ord, så har han en mor og(far) som ikke skal stresse med noen ting når han er hjemme, og vi får mer kvalitetstid sammen.

 

Syns ikke dette har noe med vår latskap å gjøre eller at vi ønsker at andre skal oppdra sønnen vår,

 

Men vi lever livet vårt slik at det er best mulig for alle parter i vår situasjon, mulig du mener det er best å ha barna hjemme til de blir større, og jeg er enig i at små barn ikke skal i bhg med mindre det er nødvendig, men han som er så stor og var passe stor da han begynte har ikke tatt skade av dette, tvert imot, han har utviklet seg positivt.!

[Regnbuens barn™ .]

mente at vi har heltidsplass, men benytter oss ikke av fulltid.

[Anonym bruker]

Vi velger å ha datteren vår i bhg fordi vi ønsker å gi en henne en trygg fremtid. Mannen min jobber fullt og forsørger oss, og jeg går på skolen. Mener du virkelig at jeg skal utsette udannelsen til alle barna vi har planer om har begynt på skolen? I så fall vil jeg ikke kunne begynne å studere før jeg er over 35. Det er faktisk begrenset hvor lenge man orker å leve med dårlig råd. Og du kan aldri vite hva fremtiden vil bringe. Om noe skulle skje med mannen min, eller med forholdet vårt, er det greit å ha en solid utdannelse slik at man kan forsørge seg selv.

 

En annet ting er at datteren vår har godt av å være i bhg. Det er veldig få hjemmeværende rundt her, og det ville vært veldig stusselig for ungen å bare være sammen med meg hele tiden. Det er ikke som i gamledager da det var unger uansett hvor du snudde deg.

 

Men jeg vil spørre deg, hvorfor deler ikke du og mannen din på å være hjemme? Hvorfor er det greit at mannen din jobber 100% og ikke du?

[Anonym bruker]

Kjære lille_85

 

Bare husk på at vi er alle forskjellige og hva som er rett for deg og din familie er ikke rett for alle.

Foreldre som har barna sine i barnehage er ikke mindre glad i dem fordi.

Det at foreldre kan vise barna at man kan mer enn "bare" å være mamma er vel ikke galt det?

Selv blir jeg dødslat av å gå hjemme. Har hatt en kjempelang permisjon og jeg tar meg av sønnen min, min blir så giddasløs på mange områder.. Er såvidt jeg gidder å fylle i oppvaskmaskina.

Får jeg jobbe og gjordt nytte for meg på andre områder får jeg også mer energi til å både ta meg av hus, mann og barn.

Og barna trives i barnehagen. Selv om de ikke er 4.

 

Høres ut som du har lite kunnskap på dette området og tenker bare på hva som er best for deg, og tror at det er slik for alle.

[C <3 M <3 E <3]

Jeg har nå vært hjemme med sønnen min på over 2 år, ikke frivillig men pga. manglende barnehageplass. Prøvde en ukjent dagmamma, noe jeg aldri vil prøve igjen av forskjellige årsaker. Og jeg GLEDER meg kjempemye til han skal begynne i barnehagen nå om et par dager. Selvfølgelig har det vært kjempekjekt å vær hjemme med ham, men vi kjenner ikke så mange andre som er hjemme. Er kanskje med andre barn to til tre ganger i uken bare, og det synes jeg er for lite. Så det blir ofte bare oss to. Han er en veldig sosial gutt som hele tiden søker til andre barn og voksne, så jeg tror det vil bli godt for ham å få komt seg i barnehagen. Og selv om han får en lillesøster om et par uker, vil jeg allikevel sende ham i barnehagen. Både for hans egen del og for min egen. Han får sosialisert seg med andre barn, mens jeg får kost meg med den lille. I tillegg får han lært utrolig mye i barnehagen. Jeg ser bare på ham og søskenbarnet som er like gamle, hvor mye flinkere søskenbarnet er med språket. Jeg vil heller ha ham 5 dager i barnehagen og heller levere ham senere eller hente ham tidligere.

[Anonym bruker]

Jeg er nok en som Hi snakker om.. Vår lille skal begynne i bhg nå, er 18 mnd.. Og jeg går fortsatt hjemme.. Men håper å komme meg ut i jobb så snart som mulig.. Jeg sender ikke junior i bhg for min sin del, men for han sin del.. Her vi bor kjenner vi ikke så veldig mange, og dem vi kjenner har barna i bhg.. Så for at han skal lære å leke med andre, dele på ting og bli sosial, så sender vi han i bhg.. Han skal ha en dag fri i uka, iallfall enda.. Blir nok forandret hvis jeg får fulltids jobb.. Men ikke rakk ned på meg fordi jeg gjør som jeg gjør.... Du ha gjort ditt valg, vi ha gjort vårt...

[Anonym bruker]

Hei

 

Synes man overdriver denne debatten rimelig mye. Mange unger er jo like sosiale enten de er i barnehage eller ikke. Kommer ann på hva den personen som er hjemme med de gjør ut av det, er masse aktiviteter man kan være med på. Og tviler på de som sier at det er best for barne at de må være i barnehage fra de er 1 år. Kjenner faktisk flere førskolelærere som mener at barna egentlig ikke burde være i barnehage fra de 3 år. Så tror ikke de lider sosialt de barne som er hjemme frem til 3 år.

 

Samtidig mener jeg at de barna som trives i barnehagen ikke har vondt av å være der. Det som er tragisk er de barna som mistrives i barnehagen fortsatt må være der fordi det ikke er noen annet tilbud eller at noen har mulighet for å være hjemme.

 

 

 

[Mandalas]

Jeg lurer på om du har tenkt på at de som er hjemme i permisjon, samt har andre barn i bhg kanskje hadde plassen allerede før de fikk barn nr to?

Altså sønnen min begynte i bhg akkurat da jeg ble gravid. Jeg begynte på skole. Jeg hadde vært hjemme med han til han var to år, men det var kjempekjedelig, for jeg kjente ingen andre med barn og vi ble veldig isolerte. Jeg har også sosial angst, og med den situasjonen fikk jeg depresjon. Altså hadde sønnen min veldig godt av å gå i bhg! Nå da babyen er født og jeg er hjemme, kjenner jeg fortsatt ingen andre med tre-åringer hjemme. Han er vant med bhg og dagene hjemme med meg hadde jo blitt altfor kjedelige.

 

Det finnes iblant mange grunner, som ikke er synlige for alle og enhver. Så vær forsiktig med å dømme så raskt! "Hva skal dere med barn da?" osv..

[Anonym bruker]

Et godt og tilrettelagt pedagogisk tilbud i barnehagen; det høres fint ut, men er sjelden så bra som det kan høres ut. Dessverre.

[Anonym bruker]

Bra skrevet! Er så enig!

[Bergen]

Jeg er også helt ening i at det er forskjell på en 1-åring og en 3-åring når det gjelder modenhet for å gå i barnehage. Jeg mener at der er viktig for de aller minste barna å ha stabil en-til en kontakt med en voksen person. Og de som vanligvis er best egnet til det er mor/far eller et annet nært familie-medlem i den alderen fordi dette er personer barnet skal ha kontakt med størsteparten av sitt liv. Og som naturlig vil gi omsorg til barnet. Det er viktig for å skape trygghet i barnet og å lære det å knytte seg til andre. Det kan fort bli mye utskifting av personale i en barnehage, etter min mening er det nesten bedre å ha en dagmamma for de minste barna hvis hun er god og omsorgsful. I en barnehage er det så mange barn å dele oppmerksomheten på. Og selv om personalet er dyktige vil de nok være vanskelig for dem å ha det samme kjærlighet til barnet som en mor/far vil ha.

 

Når barna nærmer seg 3 år skjer det et skifte. De blir mer sosiale, de snakker bedre, blir mere utadvendte og opptatt av det som skjer rundt seg. De blir også mer opptatt av å leke sammen med andre barn og lærer seg rolleleker etc. Det går også an å forklare et barn i denne alderen hvorfor det går i barne hagen fordi mor og far jobber feks). Barn blir også sliten av å gå i barnehagen, selv de store barna. Det er jo ofte høyt støynivå og stor aktivitet i barnehager. Mange barn har jo ofte lengre "arbeidsdager" en det vi voksne har. Synes også at der er liten fokus på dette.

 

Etter min mening er barnehagedebatten alt for lite nyansert i forhold til barnets alder og hvor lange dager de har. Det virker som nå i våre dager er det opplest og vedtatt at alle barn har godt av å være i barnehage uansett. Nesten ingen er kritisk til hvordan vi bruker barnehagen. Jeg synes det burde vært mer på barnas premisser. Og at det omsorgsfulle mødre eller fedre kan gi barna sine i de første leveårene skulle vært mer verdsatt.