Huff..... dette forholdet....

[Anonym bruker]

Det har hanglet i LAAAANG tid, (vært sammen i 8 år), men det har da vært sånn tålelig. Vi fikk først ett barn og det gikk fortsatt sånn tålelig, men etter nr 2 kom for noen måneder siden, har det litt mer og mer utålelig.

 

Det virker som at far i huset ikke liker minste jenta. Han snakker om hvor søt og god hun er når hun er stille og fornøyd, men så fort hun begynner å gråte blir han hissig. Skikkelig irritert på henne og meg..

Han kaller opp meg stort sett hele dagen, sier jeg er syk i ett sett...

Men det er jeg som har orden over alt her i familien. Han har ikke kontroll eller ansvar for noe.. For det klarer han ikke. All tid blir brukt til å leke med eldstemann.

Å all lek går etter barnet sin vilje. Gjør alt han sier og klarer ikke si nei til noe barnet vil. Helt villt.Grensesettingen er det jeg som må stå for.

 

Nå har det gått så langt så han sier at jeg fortjener å bli slått. Får høre at det er like før han klapper til meg stadig oftere. Dette sier han foran barna. Må bare si at jeg aldri kaller opp han, mulig jeg blir irritert og sånn, men det er da ikke rart så lenge han er helt fri for alt. Livet er bare jobben hans og lek ellers..

Desverre er jeg veldig kort sur av meg, så han er jo vant med at han kan slenge med leppa så mye han vil og alt er som vanlig like etterpå.

 

I morgen skulle vi dra på dansketur, men jeg mistet helt lysta til å dra med han, nesten så jeg ikke tror vi hadde klart å hatt det noe fint da heller mer. Så nå spurte jeg ei veninne om hun kunne bli med og det kunne hun! Snakk om at han ble sur da!

Først trodde han ikke på meg, men etterhvert skulle han dra nå og bli borte til søndag kveld. Trengte tid alene og ikke grenser for hva det var...

Men regner med han tror jeg skal ombestemme meg.. Det måå jeg bare ikke gjøre denne gangen!

Han fikk låned bil av meg, jeg har 2 som jeg betaler alt selv på, (han forventer han bare kan bruke den ene som han vil, samme hvor mye dritt han sier til meg), han kan jo ikke ta seg lån å kjøpe bil selv!

Alle pengene hans bruker han på seg selv, mens jeg bruker alle mine på barna (og bil da, den ene skal selges om 1 måned)

 

Jeg er bare så dritt lei nå! Men er jo så redd for å bli alene med de små å! Men det hadde jo sikkert vært best, men det er jo så skummelt! Alle jeg kjenner er samboere og har det bra sammen...

 

Huff, måtte bare få ut litt tanker. Det er så masse masse mer, så mulig dette ble kjempe rotete skrevet..

 

[Anonym bruker]

Huff, vet ikke helt om jeg har noen råd, men jeg ser at ting ikke er så enkelt hjemme hos deg!

 

Han viser tydelig mangel på respekt nå han sier at du fortjener å bli slått. Selvsagt gjør du ikke det!

 

Har dere ikke noe tid alene, så dere kan få snakka litt sammen uten at det blir krangel utav det?

 

Når det er kommet så langt at du ikke synes det er bra og begynner å vurdere å flytte fra han, så ville jeg ha gjort noe: bestemt for en del ting som IKKE er akseptabelt i det hele tatt, kalle deg ting, si han vil slå osv. Det som er det verste. Si det på en helt vanlig måte, men alvorlig at dette er feil i et forhold. Hvis allikevel ting fortsetter må du handle, for ellers har han jo et overtak som ikke blir sunt i det hele tatt, hverken for deg eller barna.

 

Kanskje er han stresset, føler at han ikke greier om to barn... Hva kan dere gjøre for å ro ned litt og ha en litt avslappet tid. Du må liksom snakke til han og finne på noe som når inn til, hvis du skjønner hva jeg mener...

 

Litt rotete det her

Men lykke til, håper at alt ordner seg! Ikke finn deg i barnslige ting fra hans side. Ikke krangle med han, la han finne det ut selv. Finn på andre ting du og kos deg med barna. Hvis han skriker og er sur, ta med barna og gå ut en tur. Vær blid mot de og bare overse han. Hvis ting ikke blir bedre og du ser det ikke nytter, er han ikke noe å ta vare på heller.

 

[Gjest]

Uff.. Dette hørtes ikke bra ut i det hele tatt!

 

Jeg skjønner godt at dette ikke er lett, har en slags tilsvarende situasjon selv, selv om vi (heldigvis) ikke har barn ennå..

Hva du enn gjør: IKKE TA KONTAKT MED HAM FØR HAN KOMMER HJEM.

Var jeg deg ville jeg forklart ham i klartekst hva du føler, og oppsøkt hjelp sammen. Det skal være utbygget familierådgivning i de fleste kommuner/bydeler. Det skal være gratis etter det jeg har forstått..

 

Lykke til videre! Håper dere finner ut av det!