Andre som er redd det skal være 'noe galt' m babyen?

[Anonym bruker]

Hei! Det er kanskje ikke helt uvanlig?

 

jeg er ikke veldig deppa, men redd for at det skal være noe galt med barnet. Slik hadde jeg det sist også. Har ei kusine med svak psyk utviklingshemming (og får aldri noe klart svar hva det kom av- vanskelig å spørre om også) og fikk nå plutselig vite at en i eldre slekta på min side også var litt annerledes...

 

Jeg blir litt oppgitt. Hvorfor i all verden får jeg vite dette nå??? Det gjør meg stressa. Jeg prøver å ikke tenke på det,- men ta det hvis det kommer. Jeg aner jo ingenting om det er arvelig eller noe. Men det er sannelig ikke lett! Kanskje det er naturlig del av sv å tenke litt over ting og tang sånn på slutten...?

 

Er det andre som har det sånn eller? Noen råd på hva jeg kan gjøre?

[teddy0505]

Alle tenker slik, så på TVN i går om de barna med hud sykdommen, har hatt mareritt i hele natt....

[tira fødte 24/08]

vet hvordan du har det. tenker på det hver dag jeg og.... er ikke noe gøy å ikke vite. heldigvis så går det stort sett bra, men som sagt, man vet jo aldri...

 

jeg har tenkt på det gjennom hele svangerskapet, og gjorde det med førstemann og... er nok ganske normalt at vi gravide tenker sånn..

 

og som gravid får vi alltid høre ting vi ikke vil vite... mine venner har en tendens til å fortelle meg, når jeg går gravid om ting som har skjedd under fødsel, etter fødsel osv.... av en eller annen grunn får jeg bare høre skrekkhistorier...og det gjør meg pissesur!!! man forteller ikke gravide sånne ting!!!

[Anonym bruker]

Å, det var godt å høre at andre også tenker litt sånn.

Det er kanskje en naturlig del av av sv,- at man ubevisst forbereder seg på at ikke alltid alt blir perfekt?

 

Men jeg ble virkelig oppgitt over han i fam som plutselig 'ploppet' ut med siste nytt fra slektsforskningen. unødvendig...

 

Nei, det er vel dumt å ta 'sorgene' på forskudd, men litt ok å høre at andre tenker litt sånn også.

 

Jeg har tenkt å ta det opp med jm på neste kontroll.

Svangerskapet virker jo sunt, og alt virker jo normalt sånn sett.

Så får vi bare krysse fingre og håpe at det går bra en gang til!!

 

[Anonym bruker]

Tenker sånn hele tiden...

Den har en lillebror med et øyesyndrom som gjør at han nesten er blind. Det er arvelig og om jeg får en sønn har han stor sjanse for å få det. Jeg har liksom en ventil i det. Jeg vet på en måte hva jeg frykter og kjenner godt til funskjonshemningen siden lillebror er to år yngre enn med og vi har fulgt hverandre hele livet.

 

På en måte er det fint å vite hva som i verste fall kan skje. Men om noe annet er galt, står jeg jo på bar bakke. Det er skummelt å tenke på sånn,men det er sånn det er å bli mor, tror jeg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg tenker som så at hvis jeg får en liten en med psyk. utviklhemming så vet jeg ihvertfall noe om hva det innebærer i tillegg til at jeg sikkert får mye hjelp og støtte i familien.

 

Sånn vil det jo bli for deg også, hvis din lille får øyesykdommen.

 

Vel,- kanskje vi må prøve å snu hele problematikken sånn?

 

har du forresten snakket med legen / jm om dette? Fått noe hjelp? Blodprøve etc?

[Gjest]

Jeg har det også sånn. Var inne til UL i går for å sjekke evt seteleie. Og da gruet jeg meg skikkelig, ikke for hvordan babyen lå men om de plutselig skulle finne noe annet galt ved UL... men det gjorde de jo heldigvis ikke. Finnes selvfølgelgi andre ting som kan være galt enn det de ser på UL også da...

Men som oftest går det jo bra! Vi får prøve å glede oss over at vi snart skal bli mødre i stedet )

[Anonym bruker]

JAA! jeg gleder meg mest! Og det går nok bra.

Tvi, tvi alle sammen.

[Klukkhøna]

hmmmhh jaaa. På mannens side er det er født masse friske jenter men bare en gutt og han er ikke frisk... så når vi fikk gutt ble d litt for spennende men han er helt ok. Venter gutt igjen og håper å ber om at han også får være frisk:) Fikk en masse tanker "tenk om det er noe som følger guttene" osb.. Men må ta meg sammen, egentlig tror de vel at gutten har en fødsels eller kuvøseskade...