Gjest Skrevet 10. august 2006 #1 Skrevet 10. august 2006 Vi fant ut at jeg var gravid da vi nettopp var bltt sammen,og den siste tiden har vært vanskelig. Men han støtter meg og stiller opp,og forholdet går bare bra. Men- han tar ikke på magen min.Føler ikke at han vil vite av barnet.Han vil være med på UL,men føler ikke at han gleder seg akkurat. Jeg har begynt å kjenne liv,og det synes jeg er kjempegøy.. Skulle ønske han var mer intressert :/ heldigvis har jeg venner som gleder seg sammen med meg.Må vel bare skjønne at han behøver mer tid. skulle ønske at barnet var like ønsket av begge..
selfangerkjerringa Skrevet 10. august 2006 #2 Skrevet 10. august 2006 Jeg har et råd til deg: gi ham litt rom fram til UL. Det er mye lettere for oss jenter å akseptere at vi er gravide, og glede oss allerede fra starten. Vi opplever det hele direkte på kroppen, mens fedrene står fullstendig utenfor, og opplever ofte mest av de negative sidene med gravidiet (nykker, hormoner osv). Ved å være med på UL - noe han jo faktisk vil selv i ditt tilfelle, hurra for ham - får fedrene vanligvis en aha-opplevelse med henhold til den lille imagen. Plutselig får de SE med egne øyne at det er et lite menneske der inne, som de har vært med på å lage. Da tror jeg nok det endrer seg også hos din kjære
Mrs. Bouquet Skrevet 10. august 2006 #3 Skrevet 10. august 2006 Ja det er vanskelig, i alle fall om det kom litt brått på han Men så er jo ganske mange mannfolk ikke så interessert som oss før babyen kommer da. Jeg sitter å maser om denne babyen i timesvis hver dag. Merker jo at han ikke er like fokusert på det som meg, men det er nok helt naturlig. Tror nok at det blir mer virkelig og stas for han når dere har vært på UL, og i alle fall når barnet kommer.
Anonym bruker Skrevet 10. august 2006 #4 Skrevet 10. august 2006 Det er nok ikke like enkelt for mennene våre å forholde seg til det som skjer i og med kroppene våre. Husk at du kan kjenne liv, men han trenger ikke nødvendigvis kjenne det utenpå enda. Kanskje har dere ikke vært på UL heller, det er ofte en "øyeåpner" for mange menn. Min mann er heller ikke så entusiastisk til svangerskapet i seg selv, men barna våre er ønsket, og han er like glad i dem som jeg er når de er kommet ut. Nærheten mor og barn har under svangerskapet er nok ikke like lett å forstå for andre enn oss selv.
Hanne og jentungen Skrevet 10. august 2006 #5 Skrevet 10. august 2006 Vent med dommen til etter UL:) Samboeren min og jeg hadde vært sammen i 2 år da jeg ble gravid ved et uhell, og han reagerte nogenlunde likt din kjæreste, bare spør ka-ping, hun så han:) I uke 11 betalte vi for en ekstra UL på privat klinikk. Frem til da var samboeren min skikkelig ambivalent i.f.t. dette svangerskapet, etter UL derimot klarer han ikke slutte å ta på magen min:) Gi han tid til å vende seg til taken:)
selfangerkjerringa Skrevet 10. august 2006 #6 Skrevet 10. august 2006 Det stemmer Han var ganske distansert helt før UL, rett og slett veldig usikker. Men etter UL var det noe helt annet! Plutselig hadde han med i nicket på msn at han skulle få barn, han ble med og så på vogn AV EGEN FRI VILJE og han ble skikkelig gira da han fikk vite at jeg og er gravid, så vi får unger omtrent samtidig....
Hanne og jentungen Skrevet 10. august 2006 #7 Skrevet 10. august 2006 Jepp, gutter trenger bare litt lenger tid til å vende seg til tanken:)
Vifikkiaugust Skrevet 10. august 2006 #8 Skrevet 10. august 2006 Min sambo vart ikke særlig mye mer ivrig etter ul. Derimot nå når magen virkelig har begynt å vise og han i tillegg har både sett og kjent sparka i magen min, har han blitt mye mer oppmerksom på magen min:) og hver morgen før han drar på jobb så kommer han inn og kysser både meg og magen god morgen (han drar 1/2 t før jeg står opp). Han er så søt at:))))))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå