Noen som har et godt råd.?

[liseharfåttlitenen]

Jeg og mannen min har vært vårt barn fra tidliggere forhold. Han har en jente på 11 og jeg en gutt på 5. Vi venter barn sammen i løpet av vinteren.

Bonus datteren min er en flott jente. Hun er hos oss annenhver helg, Sønnen min er hos sin far annenhver helg. Vi har lagt det opp slik at barna er hos oss sammehelg. Dette for at vi skulle få tid sammen som familie. Vist ikke ville ikke sønnen min og bonusdatteren min hatt noen kontakt utenom ferier/høytid etc.

 

Det jeg ser skjer er at sønnen min knytter seg sterkere og sterkere til henne. Han ser opp til alt hun gjør og blir veldig lei seg når hun drar, gleder seg til hun kommer etc. Men jeg ser ikke dette skjer med henne. Det er nesten som om hun ser på han som en byrde.

Hun har et nettverk av venninner hos oss og vi har vært veldig konsekvent på at hun skulle få tid sammen med veninner også uten han "hengende på slep".

Det er 1 1/2 år siden jeg og mannen min giftet oss. Så det er ikke slik at det har vært noen omsnuing av situasjonen til barna den siste tiden. Sønnen min var så liten da jeg traff mannen min at han ikke husker noe annet enn at vi bestandig har bodd sammen. Og jenta var ikke gammel da det ble slutt mellom faren og moren.

 

Den siste tiden når hun har kommet til oss har hun ikke hatt lyst til å være sammen med stebroren. Hun har furtet mye over dette og tydelig protestert over at vi vil at hun også skal være sammen med stebroren.

Ja hun har behov for begge deler, men hvordan kan vi få dette til å gli lettere. Sønnen min er selvsagt veldig lei seg. Her har han gledet seg i mange dager på at hun skal komme, og så vil hun ikke være sammen med han i det hele tatt.

 

Er vi for storforlangende?? Jeg vet med meg selv at jeg ikke bestandig ønsket å ha lillebroren min i hælene, men vi lekte også mye sammen og var gode venner.

 

 

Dette ble langt men håper noen forsto hva jeg lurte på.

 

Ps bare konstruktive svar.

[anonym akkurat nå]

nå har ikke jeg vært i samme situasjon selv men har mine synspunkter... det kan være litt vanskelig for henne å "måtte" være sammen med lillebror/stebror. Du sa jo at hun er 11, da er hun alt på rask vei inn i tenårene, og da pleier det ikke å være så veldig populært å være sammen med lillebror. Jeg har ingen tips for å hjelpe deg å få dette som du vil, men pass på at hvis hun tvinges til å være sammen med han så kan det ende med at hun nekter plent. prøv heller å gjøre ting som en hel familie....

[Snuppa27 er stolt mamma til 3]

Det er da slett ikke uvanlig i den alderen, sånn ville det vært med "vanlige" søsken også, har sett det mange ganger. Storesøster stenger lillebror-som vil så gjerne være med- ute... De knytter nok sterkere bånd senere, når de blir eldre begge 2, men det kan nok ta noen år til... 5 og 11 år er ikke akkurat "rette" aldersforskjellen, særlig også når de ikke er helsøsken.. Så her må du nok bare være tålmodig. Vet det ikke er enkelt, har selv stedatter og datter,og det har skurret litt mellom de selv om det bare er 2,5 års forskjell. Lykke til!

[Snuppa27 er stolt mamma til 3]

Og jeg må selvfølgelig si meg enig med 'trash' over her at dere bør prøve å gjøre ting sammen alle sammen som en familie, båndene kommer da etterhvert:-)

[Gjest]

Dette har nok mer med alder å gjøre enn situasjonen. Når en er 11 år er det ikke så kult å drasse på lillebror lengre. Dette gjelder uansett om det er hel-/halv-/eller stesøsken. Avstanden vil gjerne bli enda større i de neste årene. Da vil dere ha en tenåring. Og de vil gjerne ha andre interesser som for de er "viktigere". Det er vanskelig å finne fellesinteresser for to barn med den aldersforskjellen. Og gjerne enda vanskeligere siden det er forskjellig kjønn. Jeg støtter oppom de som foreslår felles aktiviteter for hele familien. Det vil minske "avstanden".

Aktiviteter hvor minstemann kan lære av eldstemann er veldig effektivt. Som f.eks badeturer eller sykkelturer. Storesøsken synes som regel det er gøy å hjelpe de små m å lære å svømme o.l.

Jeg har opplevd at storesøsken er vel så stolt som de små når de har lært de å lese litt, eller telle.

 

Uansett er dette ting som er i forandring hele tiden.