overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

mannen min fortalte meg at han har vært utro mot meg. Dette skjedde ikke lenge etter at vi ble sammen, og det er ca 5 år siden nå. Nå er vi gift og har en gutt på 5 måneder. Han fortalte meg dette nå for han klarte ikke å lyve for meg lenger, og ønsker å være ærlig mot meg. Dette skjedde jo for lenge siden, og vi hadde nettopp blitt sammen (bodde da langt fra hverandre og så hverandre ikke så ofte). Likevel er jeg fryktelig skuffa og jeg er av den oppfatning at å være utro er å være utro samme om man er gift eller ikke. Det er bare noe man ikke gjør! Nå kan jeg ikke tenke meg å ha sex med mannen min, og skjønner ikke helt hvordan jeg skal noen gang få lyst til det. Jeg er bare så utrolig skuffa over at han kunne gjøre noe sånn, jeg trodde ikke han var den typen. Jeg er sikker på at han ikke vil gjøre noe sånn nå, så jeg er ikke redd for det. Men han har såret meg dypt. Syns dere at jeg reagerer for sterkt på dette? Hva ville dere ha gjort?

 

[Anonym bruker]

Så vondt å få vite slike ting... Håper aldri jeg skal oppleve noe slikt. Men synes hvertfall dere skal holde sammen og prøve å komme over det. Han har det sikkert også veldig vondt akkurat nå (men skal ikke forsvare han, er ikke noe å forsvare). La tiden lege sårene og håp på at dere kommer til slutt styrket ut av dette.... Har lest noen historier om det også...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri opplevd lignende, så jeg har ikke peiling på hvordan man "bør" reagere, men hadde det vært meg hadde jeg reagert ja! I aller høyeste grad!

Det rådet jeg uansett vil gi deg er å ta med gubben i en eller annen slags form for samtaleterapi. Jeg kan skrive under på at det hjelper, fordi de "kloke hodene" som vi var i kontakt med i hvertfall var så kjempe flinke til å få oss til å prate skikkelig ut for deretter å kun fokusere på hverandres psoitive sider... Enden på visa var at det problemet vi kom dit for i dag kun er en bagatell og at vi er kjempe flinke til å se hverandres positive sider ) Nesten som å være nyforelsket igjen. Vi har virkelig oppdaget hvorfor vi ble sammen )

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for tilbakemeldingene!

Vi skal klare å legge dette bak oss, og komme oss videre. Jeg skulle ønske at han ikke hadde sagt noe. Dette er ikke noe jeg kan glemme sånn uten videre, selv om jeg skulle ønske det. Det er noe som alltid vil være der, og jeg syns han var veldig egoistisk som sa det til meg. Har problemer med å få "bildet" av dette ut av hodet. Men det blir vel lettere etter hvert, er jo ikke lenge siden han fortalte meg det.

[Anonym bruker]

Synes det var veldig egoistisk av han å si det jeg!

Hadde han holdt kjeft så lenge kunne han fremdeles ha gjort det. Det er straffen han burde ha tatt synes jeg, å leve på den løgnen. Men han var vel sikker på at du ikke ville forlate han nå da...

[Anonym bruker]

For en egoist!! Enkelte ting er for dumt å si altså - og når det er han som har feila for SÅ lenge siden - så er det sånn at han må bære byrden alene..

[Tildemana]

Nei, jeg synes ikke du overreagerer. Det er dårlig gjort av han å si det først nå. Han skulle sagt det MYE tidligere, slik at du fikk muligheten til å velge annerledes med tanke på barn og fremtiden.

Uansett om det er lenge siden, så er det jo nytt for deg. Du må sikkert gjennom en prosess for å komme deg videre. Det er et stort svik.

Du reagerer ikke for sterkt. Jeg skjønner deg godt!