Maud Skrevet 10. august 2006 #2 Skrevet 10. august 2006 Er det til vielsen eller til talen din eller noe annet? Vi skal få lest opp noen tekster under vielsen. Et dikt av Nordahl Grieg som heter "Sykkelstyret", har det ikke her på jobben. Dessuten en eller to tekster fra Profeten. Den ene om ekteskap og den andre om kjærlighet. Kan sende deg en eller alle disse senere hvis det er noe i den retningen du er på utkikk etter.
anaina Skrevet 10. august 2006 #3 Skrevet 10. august 2006 Kommer litt an på NÅR det skal brukes, men jeg har flere: Lærdom Å elska er å vera stille nesten heile tida og ha varme hender. Å elska er ikkje å vakta, men å sjå ein annan veg til rett tid. Snakk ikkje om ekstasen når du meiner kjærleiken. Dei bur på kvar sin stad og møtest sjeldan. Snakk heller om å gå til fots gjennom ti tusen kvardagar og aldri halda opp med å vera den rette. Å elska er å tenna lys og tørka tårer, natt og dag. (alf a sæther)
anaina Skrevet 10. august 2006 #4 Skrevet 10. august 2006 Å eiga. Stundom spør ein: Kan ein eiga eit anna menneskje? Når to møtes i hug og hold og kjenner seg eitt so ikkje anna er te – kjenner seg eitt i eit augnekast, i eit lite ord, i ein tanke, i hugskot som fer som kornmod ivi blømande engjir – kjenner seg eitt i det ein aller nevner men som er som svalande regn for solbrend mold. Når to hev møtt einannan slik at ikkje anna var te, slik at dei kjende seg sterkar enn alt og veikar enn alt, skjønna berget, so hardt det er, skjønna blomen, so mjuk han er – Og stend eismalle att. Er ein då eismall? Er ikkje då det alndre men’skje med i kvar røsle ein gjer? Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att? Når to gjev seg til kvarandre, og dei stend eismalle att kjem det ein stri i hugen, i holdet, om det å eiga og det å vera fri. For enno er men’skje bundne og veil ikkje kva dei sei når dei kviskrar til kvarandre: og elskar deg. Fyrst dei hev sagt ordet rymer dei som for ein brand dei hev sett på. Fyrst når to men’skje kan sei til kvarandre: gå der du vil, du er du! Gjer det du vil, eg er eg – Men eg ser vegen din og eg lyder etter fotefari dine og eg kjenner din vilje strøyme gjennom blodet i javne, rolege pulsslag – Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre Aslaug Vaa
anaina Skrevet 10. august 2006 #5 Skrevet 10. august 2006 vi kan ikke eige hverandre, men vi kan låne hverandre og glemme å levere tilbake..
anaina Skrevet 10. august 2006 #6 Skrevet 10. august 2006 To må man være om livet skal lykkes, to når vårt kjærlighets tempel skal bygges. To når det stormer og to i det stille, to for å kunne og to for å ville. To må man være for livet å fatte, to for dets lys og dets gleder å skatte, to for å nyte og to for å gavne, to for å elske og to for å favne. To må man være når verden vil true, to for i stillhet, mot himlen å skue, to for å leve i ungdom og sommer to for å dø når dødstimen kommer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå