Jeg er såååå usikker...

[Anonym bruker]

Jeg er alene m snuppa, og har vært det hele veien.

Men nå har jeg og pappaen funnet halvveis tilbake til hverandre igjen. Men jeg er litt usikker liksom...

Er veldig veldig glad i han osv, men er usikker på om vi får det til å funke. Synes alt er så lettvint når man er alene, bestemme alt selv osv. Jeg irriterer meg også veldig lett over ting

Vil jo SÅ gjerne at vi skal klare det, orker absolutt ikke tanken på et "brudd" igjen, og at han skal ha henne annenhver helg og sånn... kommer ikke til å takle det!!! Han har ikke hatt henne alene ennå, siden jenta vår ikke er så stor ennå...

Råd??

Er usikker...

[Anonym bruker]

Jeg har 2 råd, og så må du velge selv hva du vil:

 

1. Dersom det er sånn at dere er glad i hverandre - bruk allikevel VELDIG LANG TID på å finne tilbake til hverandre. Vær kjærester LENGE, og behold rutinene rundt barnet deres slik de er lengst mulig.

 

2. Oppsøk terapeut! Familievernkontor, psykolog eller gestalterapeut. Finn først en å gå til som du oppsøker alene, gjerne 4-6 ganger. Vurder deretter om du vil oppsøke EN ANNEN terapeut sammen med barnet. Det er viktig at disse terapeutene er forskjellige, så terapeuten ikke kommer i lojalitetskonflikt med en av dere.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei! Er litt i samme situasjon som deg. Jeg begynner også å ønske å få det til å fungere med eksen igjen. Det har nå vært slutt i to mnd, og jeg kjenner sterkere og sterkere for hver dag at jeg virkelig kun vil leve som en lykkelig familie. Det var jeg som valgte å gjøre det slutt, mye fordi jeg var betatt av en annen og hadde vært det i et halvt år. Jeg har nå styra litt med denne andre personen og han er ikke mannen med stor M. Jeg er bare så veldig redd for at dette skal skje igjen, så jeg har tenkt å la det gå litt tid så får vi se. Ønsker å bli skikkelig forelska i barnepappa igjen før vi går noe videre. Vurderer også å gå til terapeut for å snakke med noen, jeg tror jeg er en person som blir veldig smigret når andre viser interesse og dette er noe jeg må legge fra meg. Samtidig ser jeg at det faktisk har kommet noe positivt ut av bruddet, barnefar har lært seg å ta vare på vårt barn alene, ha han alene på natten, hente i barnehage, handle mat o.s.v. Jeg har i tillegg kjøpt meg leilighet og står nå mer på eget ben økonomisk.

Håper å høre dine tanker og synspunkter.