Hvordan ble dere alenemødre???

[Anonym bruker]

Unnskyld nysgjerrigheten altså.....Trenger ikke å svare på det altså....

[mamman&andrea]

Jeg ble alenemor fordi jeg og x`en var veeeldig gode venner etter bruddet, enkelt å greit.

[Gjest]

hmm...fant ut at jeg var gravid rett etter at det var slutt mellom meg og x'en. har vært alene fra dag èn.

men jeg trives kjempegodt og har verdens sjønneste gutt : )

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er alene fordi jeg ikke taklet og leve i et hus der det ikke var lov og kjøpe in babyklær eller snakke om babyen i magen.

jeg taklet ikke at han var sjalu på sitt eget barn.

og han taklet ikke at jeg sovna klokka 19.00 og ikke lagde middag til han vær dag.

 

jeg ville bare ikke leve i ett forhold der jeg konstant måtte passe på hva jeg sa, og helst skulle jeg ikke si noe.

 

og så likte jeg han ikke så godt.

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene helt fra starten... Faren vt ikke omk barnet,ikke fodri jeg ikke vil fortelle det,men fordi jeg ikke har funnet han igjen...

En kjip situasjon,men sånn er det,og vi koser oss masse...

[liten og lettmett]

Jeg ble alene fordi min eks-mann mistet hodet og glemte at han egentlig hadde en familie (les: fant ei snelle som er 11 år yngre). Han har forsåvidt fortsatt mistet hodet...

[FrøkenSprøken]

Jeg er alene fordi jeg fant ut tre dager etter at jeg hadde gjort det slutt med faren, og er imot abort dersom man er istand til å gi barnet et godt liv.

Av og til synes han det er flott å være pappa, og er kjempeflink med lille Erlend, men så kommer de tøffe dagene...

 

ja, ja. Jeg har en Hærlig unge:-D

[mai_med_gulljenta!]

jeg holdt på med pappaen noen uker, fannt ut etter vi ikke hadde noe mer med hverandre å gjøre at jeg va gravid!

men pappaen va helt enig om jeg ville beholde skulle han stille opp, my ass for en løgnar.... har ikke sett eller hørt fra han på over to måneder!

 

Men angrer ikke en dag på at jeg fikk snuppis, hun e bare det herligste som finnes

[Anonym bruker]

Kasta ut faren etter en stund pga ekstremt dårlig forhold. Elsker ungen min over alt i hele verden og håper intenst at det ordner seg til et levelig nivå mht samvær og økonomi osv. for ungens del. Jeg for min del orker ikke å ha noe mer med faren å gjøre.

[Mieliten]

ganske likt med mai_med mars prinsesse, holdt på med barnefaren noen mnd, joda han skulle stille opp.... nope...

 

men meg og veslejenta klarer oss veldig bra, hun er verdens nydeligste lille prinsesse, så har det veldig fint uten han ja:)

[Sonja J]

Da jeg ble skilt fra faren til min eldste traff jeg han som ble far til minsten......Jeg trodde at han var mitt livs store kjærlighet også viste det seg at han faktisk var rusmisbruker. Han brukte og bruker fortsatt narkotika.......Jeg var da 2 måneder på vei, heldigvis hadde vi ikke rukket å flytte sammen og jeg viste han døren og ga beskjed om at dette fant jeg meg ikke i og ferdig med det! Case closed! Var alene i hele svangerskapet, nå er veslegutten min blitt 4 år alt!

[Anonym bruker]

Alene pga dødsfall. Klarer oss kjempegodt både økonomisk og på alle andre områder. Prioriterer barnet mitt foran det meste, slik det skal være. Noen mener jeg bør finne meg en ny mann, men herregud, når jeg har dager der energien er på topp og jeg kunne gått ut på date så vil jeg heller prioritere å være sammen med ungen. Det er slitsomt men gøy å være mamma, så jeg sparer på energien og bruker den altså på ungen og ikke på noen ny mann. Savner ikke noenting.

[monix1]

Eks'en var utro........på hodet ut. Vi var samboere i ca 4år. Har en sønn på 2.5 og venter nestemann nå i september.

[karianne31]

ble forlatt 14 dager etter fødsel i rom jula. han fant seg ny dama fordi jeg var så hormonell under svangerskapet....... førstemann for 7 år siden innledet et forhold til dagmamman.... tror jeg skal bli lesbisk nå. og jeg sier ikke det for å provosere. har mange lesbiske venninner og kollegaer.

[Anonym bruker]

Veldig mange her som ble alene allerede før eller rett etter fødsel..

 

Ble alene etter nesten 6 års samboskap. Var det eneste riktige å gjøre. Jeg kommer aldri til å la en annen person trekke meg ned. Til det er jeg for spesiell :-)

(ikke misforstå nå da... alle her inne må fortelle seg selv at de er unike og spesielle :-).... )

[Nostalgi]

ble alene 2 mnd før lille gutt ble født. barnet ble lagd etter sterke ønsker fra faren... men da jeg var vel 3 mnd begynte han å farte ut på byen . og det skled mer og mer ut. han var alene noen dager i julen og hadde tydlig hatt fest da han kunn hadde tatt oppvasken og det var jævlig skittent og stinket røyk. ble lei meg og sint. neste morning gjorde han det slutt. han syntes ik vi hadde noe lidenskap lengre........... elsker gutten min. men er enda bitter på faren hans som tror han kan leke pappa når han vil og feste når han vil, og fordi han har satt meg i situasjonen som alenemor. men nå, heller alene enn med han! har vært tungt, men nå er det mye bedre og bryr meg mest om min lille phillip som jeg elsker over alt på denne jord:)

[Mamma til Tiril]

Etter 1 års samboerskap gjorde jeg det slutt. Ble etter det mye frem og tilbake, han maste meg tilbake, jeg klarte å gå igjen osv... Da jeg endelig hadde bestemt meg for å sette ned foten, og sagt takk og farvel, så hang jeg over doskåla og spydde som en gris...

 

Har vært vanskelig å få far til å ta ansvar, men nå som jenta er 2 år, har han begynt å ta litt mer ansvar heldigvis.

[Anonym bruker]

jeg var hodestupsforelska i en type ganske lenge....og da han endelig viste noe interesse for meg,tvinna han meg fort rundt lillefingeren sin..

jeg klarte ikke å motstå mine kvinnelige lyster den dagen... så jeg endte opp i sengs med han..fremdeles like forelska..

mn han var overhodet ikke den jeg trodde han var..han løy om alt bare for å få meg til sengs...

endte med at han kastet meg på dør da han var "ferdig" med meg.

og fem uker senere fant jeg ut av at jeg var gravid... så av ganske mange personlige grunner,etter å ha tenkt over alle konsekvenser,så valgte jeg å aldri fortelle han det..for hadde jeg gjordt det så hadde jeg fått alvorlige konsekvenser for det..han er av den typen man ikke kødder med for å si det sånn...så for min egen, og mest av alt barnets skyld, så valgte jeg å beholde henne å aldri fortelle det til han...vanskelig avgjørelse, men vi har det kjempegodt her vi lever og bor...angrer ikke ett sekund..

så slik ble jeg alenemamma...