Forskjellsbehandlingen drepte forholdet...

[Anonym bruker]

Sitter her og føler meg litt ensom. Min kjæreste og samboer pakket bagen og flyttet ut i ettermiddag...

 

Har lenge vært uenigheter fordi barna forskjellsbehandles, og vi ender opp med å krangle om det. Han har 2, jeg har 2, heldigvis (må jeg få lov til å si) så har vi ingen felles...

 

Kan man virkelig dra på butikken og kun handle ting til sine barn?? Jeg synes det er unormal når han kommer fra butikken og har handlet inn lørdagsgodt og en 1/2 liter brus kun til sine egne barn. Da må jeg også reise ned på butikken kun for å handle lørdagsgodt.

 

Kan man virkelig pakke badebuksa og reise til svømmehallen med bare sine egne barn fordi jeg tilfeldigvis var blakk og ikke fikk lønn før om 1 uke? (må nevne at han tjener rundt 700.000,-, jeg rundt 300.000,-).

 

Dette er bare noen eks. på hvordan vi har hatt det det siste året.

 

Kan man virkelig leve sammen med en mann som ikke har vilje eller evne til å behandle barn likeverdig?? Jeg kunne ikke det, og vips - så var det over...

 

Lurer litt på hvordan andre har det, for jeg føler meg så ensom og lurer på om jeg handlet rett. Jeg har ett motto: Mannfolk finnes det nok av, barna mine kan ikke erstattes...

 

Fjelltrollet

[Gjest]

Du har handlet som et modent og ansvarlig menneske! Om noe, så burde du føle deg stolt og sterk og modig.

Du prøvde, og du feilet, men tok ansvar for det. Det står det masse respekt av, sånn jeg ser det.

 

Med tiden vil det stå enda klarere for deg at du handlet helt rett.

 

Dette går så bra! Kos deg med barna dine, og la menn være menn. Mr. Right finnes der ute, godt du kvittet deg med Mr. Right now.. ;-)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du gjorde det rette synes jeg.

 

Å handle lørdagsgodt til egne barn og glemme de andre er rett og slett smålig.

 

Han kunne jammen ha lånt deg noen penger til du fikk lønn og dermed kunne alle dratt i svømmehallen.

 

Nei, godt du ikke fikk barn med ham. Dette ville nok bare ha fortsatt er jeg redd.

[Anonym bruker]

HI her! Dette var godt å høre! Takker for oppbacking :-)

 

Jeg har knapt sovet i natt. Savner fyren da, men er bestemt på at det jeg gjorde var riktig! Skal kose meg med barna, spesielt vesla mi som krever mest :-)

 

 

[-Hengebuksvinet-]

riktig du har handlet. Jeg kan forstå at det er vanskelig å bryte med en mann som du er glad i, men når mannen viser så tydelige og dårlige tendenser som denne mannen tror jeg ikke du har noe valg. At han ikke engang innser at man enten kjøper lørdagsgodt til alle eller ingen sier vel egentlig alt... Dette har endatil ungkarsonkelen min på 70 forstått. (Han kjøpte av og til bare til biologiske onkelbarn).

 

Du kommer aldri til å kunne bli helt lykkelig med denne mannen, om han ikke mot formodning skulle endre seg radikalt. Om du kvitter deg med han kommer du til å bli deppa og trist en stund, men samtidig gir du deg selv muligheten til å finne den store lykken. Det er heller ikke sunt for barn å bli utsatt for så grov forskjellsbehandling av en nær omsorgsperson.

 

[aroma]

Skjønner deg godt. Hos oss er det enda værre forskjellsbehandling enn det du beskriver, og forholdet vårt kan aldri bli perfekt hvis ikke min mann forandrer seg radikalt. Noe jeg fremdeles håper på. Men jeg ser det an litt og gir han en sjanse til å endre seg. Vel uansett både elsker jeg og hater han. Dessverre har ikke han de følelsene for meg som jeg ønsker, men tenner på meg, det gjør han, men mannfolk tenner no på så mangt. Så var det sagt.

[Anonym bruker]

HI, jeg heier på deg jeg! Det finnes nok av mødre som finner seg i alt mulig kun for å ha en kjæreste. Slike mannfolk er ikke verdt skoene de går i! Barna først. Hadde jeg funnet meg en som ikke gadd bry seg om mitt barn og kun sine egne, da hadde det ikke vært en grunn i verden for at jeg skulle holde hus med en slik type! Nei, da kunne han funnet seg ei uten barn fra før.Så lykke til, synes du virker sterk og bestemt. Det skal du fortsette med!