Ukjent far.

[Anonym bruker]

Er det flere her som ikke kjenner faren til barnet deres og faktisk ikke vet hvem han er?

[Anonym bruker]

Jeg vet hvem faren er, men kjenner ham ikke og vet ikke navnet (ONS på ferie, totalt ansvarsløst, skulle ikke være lov å være så dum). Vil gjerne at han skal vite at han er blitt far, så jeg gjør mitt beste for å spore ham opp. Jeg elsker å være mamma, og det går fint å være alene, så det kunne jo vært verre. Bra resultat av en dum handling...

[Anonym bruker]

okey... Ja,jeg er i samme situsjon,vet hvem han er,men vet ikke noe navn eller noe. Elsker å være mamma jeg og,men vil veldig at babyen min skal ha en pappa og at pappaen får vite at han har blitt det...

 

Hvor gammel er barnet ditt?

[Anonym bruker]

4 mnd (kjapt regnet blir det fellesferien i fjor, den er skyld i mye trøbbel . Jeg tviler på at han ønsker å være involvert, han er en del yngre enn meg, men han har rett til å vite om baby'n og baby har rett til å vite hvem pappa er. Jeg kommer aldri til å kreve noe økonomisk av ham hvis han ikke selv ønsker det, men vil han ha kontakt er det kjempekjekt. Først av alt må jeg finne ham igjen, noe som ikke er så enkelt.

 

Ditt da? Går alt bra ellers med dere?

[Anonym bruker]

Babyen min er 3 mnd gammel...

Og vi koser oss kjempemasse,og har det som fint!! Jeg kommer heller ikke til å kreve noe hvis vi finner han igjen.Og jeg vet det ikke er enkelt å finne dem igjen.Har du hørt om flere som er i samme situasjon?

Hva sier familie og venner om saken? Hvor gammel er du?

[Anonym bruker]

Hei!Vet heldigvis hvem faren til barnet mitt er og er glad for det.Jeg derimot er resultatet av min mors romanse med en spanjol,jeg vokste opp med en far som jeg hele tiden trodde var min riktige far,men som ikke var det allikevel.Vil bare si til dere som ikke vet ,eller ikke har så mye å gå etter for å finne faren til barna deres.Prøv alt dere kan for å finne ham,dere gjør barna deres en stor tjeneste ved å gjøre dette.Jeg kommer aldri til å finne faren min og jeg unner ingen den uvissheten som jeg lever med.Klandrer ikke min mor for hennes romanse,men dette ville jeg helst ha unngått.Dette er jo noe man går og tenker på resten av livet.Så vær så snill gjør deres beste for å finne far til barna deres.Klem

[Anonym bruker]

Kjenner ikke noen som er i akkurat samme situasjon, men vet om flere som lett kunne vært det, men som heldigvis har kontakt med pappa'n.

 

Familien ble litt bekymret og lettere sjokkert, jeg er jo liksom voksen og ansvarsbevisst (snart 30), men de backer meg opp 100%. Jeg ventet en god stund med å si noe for å slippe forslag om abort da det aldri var aktuelt for min del. Tror det var lurt, hadde vært vondt nå å tenke på at noen kanskje ikke ville at mini skulle blitt født.

 

Vennene mine er der fortsatt, men vi har flyttet et stykke unna og jeg savner dem veldig. Ingen av dem har barn enda, så prioriteringene er ikke helt de samme lenger, men flere er på prøver'n så det endrer seg nok etterhvert.

 

Hvor i landet holder dere til?

[Anonym bruker]

Greit å få input fra noen som vet hvordan det er, gir ekstra motivasjon. Jeg gjør alt for å finne pappa'n, han er heldigvis ikke så langt unna som Spania. Jeg blir fryktelig lei meg på mini's vegne om han ikke engang får vite om at han er blitt far, selv om jeg har null forventninger til ham. I det minste vil jeg kunne si at jeg gjorde mitt beste. I det minste vil jeg aldri lyve om at noen andre er faren, er uansett ikke i en situasjon hvor dette er aktuelt.

[Anonym bruker]

Ja,veldig fint å høre fra noen som vet hvordan det er.! Jeg har prøvd å finne pappaen,og skal selfølgelig ikke gi meg,men det er ikke lett... Men alt jeg håper er og finne han en dag!

Men kommer til å være 100 % ærlig på det og ikke ljuge,jeg vet jo at spørsmålet dukker opp en gang.

 

 

Vi bor på østlandet i oslo område. Dere da?

[Anonym bruker]

Vi bor på bygda Nesten hvertfall, Hedmark. Flyttet dit familien min bor rett før fødselen, og har kjøpt leilighet her. Bodde i Oslo tidligere, driver fortsatt og venner meg til å bo her igjen. Flyttet herfra siste gang for 10 år siden, og ikke bodd her fast siden jeg var 16. Heldigvis bare et pr timer med buss til Oslo, alle vennene mine bor jo der.

[Anonym bruker]

Hvor i hedmark? Er derfra jeg og... Og begge foreldrene mine bor der.

[Anonym bruker]

Elverum... Nå har mini endelig sovnet, så da skal mor pusse opp litt igjen. Kjekt å se at det er fler enn meg der ute som har havnet i en litt kinkig situasjon som de har gjort det beste ut av. Vi får lage vår egen klubb vi

[Anonym bruker]

Ja,det var gøy å møte andre i samme situasjon.

Vi har klubb

[Anonym bruker]

Har du forresten msn?

[Anonym bruker]

Er det flere eller?

[tenåring i huset...hjelp... :)]

Jeg skjønner at dere vil at faren skal vite det og han har jo rett på å vite det. Men husk at dere kan snu opp ned på livene til andre mennesker. Ikke bare barnefaren men det kan også være andre mennesker involvert i livet hans som kan få et sjokk. Jeg har opplevd det selv med kjæresten min. Han hadde en one-night stand og hørte rykter om at hun var gravid. Hun hadde ikke tlf nr hans så hun fikk ikke tak i han, men etter en stund ringte han henne for å høre om disse ryktene var sanne, og det var de. Hun var da 3 --4 mnd på vei. Det var et sjokk for oss begge to, og det forandret alt. Nå er det slutt mellom oss og det er nok noe av grunnen. Det ble en vanskelig situasjon. Jeg har skrevet et svar på et innlegg lenger ned her hvor det står mer om det.

Bare ha det i tankene og prøv å gjør det så gentle som mulig, og ha forståelse for hvis de ikke tar ansvar. Han som jeg var sammen med fikk valget, men han valgte å være der for datteren, og det rådet jeg han også til, for ellers ville han nok angret. Men det er ikke så lett å stå på siden når kjæresten blir pappa til en annen kvinnes barn...

[Anonym bruker]

utenfor....du viste jo godt hva du gikk inn i også da

[tenåring i huset...hjelp... :)]

nei jeg gjorde ikke det. Han hadde flyttet 25 mil til meg når han fikk greie på at hun var gravid og vi hadde allerede et nært forhold. Men da visste jeg ikke at hun var gravid. Skulle jeg da gjøre det slutt når jeg fikk greie på det? Ja jeg skulle kanskje det hvis jeg hadde visst det jeg vet nå. Men det var vanskelig for han også og jeg valgte å støtte han. Det er ikke så lett å forberede seg på hvordan det ville bli. Jeg trodde det skulle gå greit, men den natten telefonen ringte og han hadde blitt pappa og når hele familien hans ringte og gratulerte og det ble masse oppstyr rundt noe som jeg ikke var en del av... Da var det ikke så lett likevel... Det var da jeg ble utenfor...