Vanskelig soevn, igjen

[Expat]

Lille ungen 16mnd, er naa vanskelig aa legge igjen, og i tillegg var det hyl og skrik i natt igjen. Legging er utelukket (hjemme) uten at vi holder haanden, i bhg sover hun fint. Proever vi aa forlate rommet saa blir det hysterisk graat som ikke stilner. Hikster i lengre tid (timer) etterpaa, naar hun faktisk har sovnet (ved aa holde haanden). Pappan reiser bort i ti dager paa soendag, saa det er vel ikke saa lurt aa forsoeke noe separasjonsmetoder akkurat naa.

Og i morges (4) var det hysterisk graat igjen, og hun kunne bare sove oppaa meg. Gjesp. Vi har vaert tilbake fra ferie i en uke ca.

 

Fase?

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke forsøke seperasjonsmetoden mens pappa er bortreist?

Der gjorde jeg. Hadde samme problem som deg. Guttungen var livredd for å bli forlatt. Men etter 2 dager, med å bare kikke inn døren og si at- mamma er her - flere ganger i timen, forstod sønnen min at jeg var i nærheten. Hadde også et lite nattlys på.

Var veldig stolt jeg som kunne presentere et helt "nytt" barn når min mann kom hjem.

 

[Expat]

Tenkte at det delvis var separasjonsangst, og at det kom til aa virke mot sin hensikt aa gjoere det naa som pappan reiser om noen dager (da faar hun jo "rett", liksom).

[Gjest]

Jenta mi er 2år. Hun har nå en periode der hun går ut av senga og rommet X antall ganger før hun legger seg til å sove. Da hun var ca 15-17 måneder hadde hun en periode liknende den du beskriver. Hyl og skrik og hiksting. Vi satt også og holdt henne i handa til hun sovnet. Noen ganger måtte vi legge oss ned ved siden av senga hennes. Vi tok en gradvis avvenning ved å gå ut rett før hun sovnet, og deretter tidligere og tidligere. Det gikk bra noen ganger, og mindre bra andre ganger, men til slutt ga hun seg og la seg til å sove uten at vi var i rommet. Det gir seg nok ikke uten en form for avvenning. Lykke til!

[Sophie juli 2005]

Jenta vår har vært vanskelig mht søvn i en lengre periode - men nå plutselig har hun falt til ro og sover nesten sammenhengende gjennom natta. Hun våkner en gang og vil oppi til oss, og det får hun lov til. Dette har vart ca en uke nå og ser ut som er blitt en ny vane.

 

Poenget mitt er at vi ikke gjorde noe aktivt for å bedre søvnmønsteret - selv om vi har lurt på i lang tid hva i all verden vi kunne gjøre, for trøtt blir man av søvnmangel. Så hos oss var det en noe lang, men forbigående affære. Kanskje det går seg til av seg selv for dere også?

 

Håper det :-)

 

 

 

[Maud]

Det med ferie er en utfordring når man har små barn! Min minstemann har vært vanskelig med søvn helt siden han ble født egentlig. Etter avvenning rett før 8 mnd gikk det bra i noen måneder. Kunne våkne en gang eller to på natten, men sovnet med en gang smokken ble dyttet inn. I ferien (11 mnd) skle det ut og det ble pupp på natten fordi vi ikke skulle vekke alle andre og det var vanskelig å legge ham på kvelden. Etter at vi kom hjem tok det nesten tre uker å komme tilbake der vi var.

 

Jeg har tro på å flytte seg gradvis lenger bort fra barnet ved innsoving. Holde hånden, sitte stille ved siden av sengen uten å holde, flytte stolen litt bort fra sengen, flytte stolen bort til døra, sitte utenfor døra osv. Alle "trinnene" prøves til det har fungert bra minst to dager. Jeg tar ikke min sønn opp før 06 (eller 05.30), hvis han våkner tidligere står en av oss ved sengen og trøster ham. Jeg sover så utrolig dårlig med barn i senga og har ikke lyst til å oppmuntre til det.

 

Helt sikkert en fase for en jente som kanskje har litt vanskeligere for å roe seg enn andre. Da blir fasene ekstra slitsomme. Hold ut, det blir bedre! Ser du for deg en 12-åring som hikster i timesvis fordi mamma ikke holder hånden ved innsoving? ;-)

[Expat]

Vi har endelig hatt en god natt, pappa'n satt ved sengen i gaar kveld (maatte ikke holde haanden, men satt der lenge, 20min), og vi hadde nattlys paa i natt. Ahhh