Gå til innhold

Min laaange og rotete fødselshistorie =)


LoopyLoo fikk jente 15.07.06

Anbefalte innlegg

Våknet fredag 14. juli kl. 04.15 med maserier. De var såpass ubehagelige at jeg ikke fikk sove, og kom hvert 7-8 minutt. Kl. 05.30 sto jeg likesågodt opp og satte meg foran pc'en og bimmet. Kl. 07.00 vekket jeg mannen og sa at "i dag tror jeg er dagen". Jeg skulle på overtidskontroll hos jm litt utpå dagen, men innen da hadde riene dabbet helt av, og jm sa at det godt kunne gå noen dager før det startet igjen. Men da jeg kom hjem igjen startet det på nytt, og fortsatte utover hele kvelden. Kl. 03.00 på lørdags morgen begynte de å komme vært 5. minutt, var vonde, men varte bare i 30 sekunder. Ringte føden og de sa jeg kunne komme inn til sjekk siden jeg bor så nære sykehuset. Da vi kom dit fikk jeg én ri, og så stoppet det opp. Typisk! Og så fikk jeg konstatert 1 cm åpning, men det var visst bare fordi jeg har født før. Men jm strippet meg og sa det sikkert kom til å skje noe mere i løpet av morgenen =)

 

Vi reiste hjem igjen, og kl. 06.00 var riene mere regelmessige og var litt vondere og varte lenger enn tidligere. Så bar det tilbake på sykehuset hvor riene avtok igjen (o halleluja så irritert jeg ble). Men denne gangen sa de jeg skulle gå litt rundt sykehuset og komme tilbake om et par timer. Som sagt så gjort, og kl. 07.45 ble vi skrevet inn og tildelt fødestue. Det føltes som en stor lettelse =) Jeg satt litt i badekar og litt på en sånn blå ball, men nedpresset i ryggen/baken var så sterkt under riene at det ble rett og slett for vondt å sitte. Så dermed ble jeg stående og delvis henge rundt halsen på mannen, og supte lystgass til tusen. Litt utpå formiddagen (klarte ikke lenger å få med meg tidspunkt) ble jeg tilbudt føde-basseng (hadde planlagt å føde i vann). Det var deilig å ligge/krabbe/sitte i det varme vannet, men nå ble riene så vonde og lange at jeg følte jeg mistet kontrollen i vannet mens det sto på. Så ut igjen, og nå ville jeg bare én ting; epidural! Jm sjekket åpning og det ble konstatert 4 cm - så da var det greitt med epidural. Men for å få dette måtte jeg overføres til en annen avdeling, og papirarbeidet involvert i dette tok lang tid!!! Da var jeg en stund så lei og sliten at jeg bare ville grine. Jm foreslo petidin, og jeg nektet (har hørt så mye negativt om det), men tilslutt orket jeg ikke si nei lengre til maset hennes og fikk sprøyta allikevel. Plutselig gikk alt i 'slow motion' og jeg sank sammen på en sacco-sekk. Men effekten var utrolig kortvarig, og en bitteliten stund etter var jeg på beina og supte lystgass igjen. Da jeg endelig kom ned på den andre avdelingen fikk jeg beskjed om at det var så mange keisersnitt på gang at jeg ikke kunne få epidural med det første. Men utrolig nok tok jeg dette pent, og jobbet meg godt igjennom mange harde rier (fortsatt hengende rundt halsen på mannen, hehe). Plutselig datt slimproppen i gulvet med et 'plask' og jm konstaterte 7cm - og ikke tid til epidural. Så tok hun vannet, og ga meg gladmeldingen: begynn å press når du føler for det! Og det følte jeg for veldig snart =) Det ble bestemt at jeg skulle opp i fødesenga, som jeg merkelig nok klarte å komme meg opp i mellom et par rier.

 

Selve pressinga var vondere og hardere enn jeg hadde trodd, og jeg var allerede helt utslitt etter 35 timer med rier og ingen søvn. Men med tanke på at det hele snart var over fant jeg krefter nok til å trykke henne ut, og kl. 15.47 lørdag 15. juli ble en velskapt prinsesse født. Hun veide 3680 gr, var 50 cm lang, og gråt i det sekundet hun var ute. Navlestreng ble klippet, og så fikk jeg henne rett på brystet. Det var så deilig og rart å holde henne - hun var prikklik storesøster da hun ble født, men større (halvt kilo tyngre). Mannen gråt noen gledestårer, men jeg var rett og slett for sliten til å gjøre noe annet enn bare å stirre ned på den nydelige datteren min =)

 

Hadde revnet masse fremover og det var litt vondt med syinga, men fikk bruke lystgass mens de holdt på =) Og 1,5 timer etter fødsel klarte jeg å vagge inn på badet og ta et bad. Måtte gå med kateter til søndag pga stingene, og det var litt kjedelig, men fikk heldigvis reise hjem på søndag ettermiddag. Helt herlig å være hjemme igjen så raskt!

 

Nå har jeg to perfekte jenter, og med det takker jeg for meg her på bim. Har vært en koselig tid her inne, og takk for all nyttig informasjon og støtte! Lykke til allesammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei :-)

Har venta på historien din, så gjett om jeg ble glad nå! :-)

jammen tok fødselen sin tid, men gikk jo egentlig bra raskt når det først kom igang da. - Selv om det hørtes forferdelig slitsomt ut også!

Tenk, nå er hun snart 1 mnd!

- Jeg går fortsatt her og venter, 10 dager til termin og kjenner ingenting.

Lykke til videre, vi "snakkes" på den andre sida "vår" ;-)

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en flott fødseleshistoire. Godt å vite at det går bra både uten epidural og selv om fødselen drar ut i tid for oss som ikke er i gang enda :-)

Gratulerer med en lillesøster!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for alle de koselige gratulasjonene!!!! I dag er lillegull 4 uker gammel - helt utrolig så fort tiden går, og hun har vokst en god del allrede =) Vi har det veldig bra - selvom hun er litt kolikk - og har begynt å finne gode rutiner. Hun sover heldigvis ganske godt om natten og er i grunn en ordentlg liten go'ing =) Og storesøster er så utrolig flink med henne at jeg blir helt matt av stolthet over jentene mine!!!!!

 

Gled dere jenter, og igjen: lykke til!

 

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...