Ansvar for å gå fra hverandre

[Anonym bruker]

jeg vil be de av dere som lever i knuste forhold, voldelige forhold, eller forhold som ikke fungerer på en god måte (med mye krangel og ufred) om å ta det tunge valget om å bryte.

 

Min manns foreldre har i årevis vært venner et par måneder i året - ellers er de ikke på talefot. Sånn har det vært siden eldstemann kom til! Fire barn har de fått, hver av dem preget av det de har opplevd i barndom, ungdom og nå i voksenlivet. De har vokst opp som enebarn, ikke søsken. Dermed er ikke kontakten all verdens.

 

Fortsatt i dag sitter gamlingene og er direkte uvenner i store deler av tiden. De kommuniserer ikke, men å skilles?? NOPE!! De ser ikke at de har ødelagt to av barna sine, de tror at det er sånn det skal være, og har overført det videre. Ikke nødvendigvis i sine egne forhold, men i forhold til andre mennesker. Sleipe triks, splitt og hersk, vondord osv er vanlig.

 

Om foreldrene hadde vært fornuftig, så hadde de skilt seg - de velger å ikke gjøre det i dag, fordi de er redde for å ikke sitte igjen med nok penger etter en skilsmisse. De får styre det selv, men vær så snill, om forholdet er destruktivt på deg og din partner, så er det INGEN vits i å fortsette. Forsøk å berg vennskapet, samarbeid om ungene, og ikke tro at det er egoistisk å skilles. Det er bedre med to foreldre som fungerer på hver sin kant, enn to foreldre som ikke fungerer sammen!!

[Anonym bruker]

Hei du.

Men det er bare det, at alle ikke er like her i verden. Eg skjønner hva du mener i det du skriver inn her, men fordi om dette gjaldt dem, så har eg hørt mange ganger at en pause har vert det som trengs i forholdet for at ting skal bli bra igjen, da får begge parter tid til å tenke over hva dem egentli vil og får løst problema når de evt snakker sammen igjen.

Eg synes det var litt "sterkt" skrivet at " Eg vil be dere som lever i sånt å sånt forholdet... " om å avbryte. Men dette er MIN mening.

Alle fortjener en kjangse.. men selfølgeligt.. av og til går det skjeisen uansett!

[Anonym bruker]

HI her:-)

Jada, men jeg tror at der hvor det finnes et snev av kjærlighet igjen - og et ønske om å holde sammen - så vil det nok ordne seg. Men å holde sammen i år etter år, kanskje med en pause - for så å starte på nytt, bare for å være uvenner og krangle - det synes jeg er ansvarsløst overfor ungene. Og det er maaaange av dem som gjør det sånn, i redsel for å bli alene, eller for den økonomiske konsekvensen, eller hva vet jeg. Det kan være det beste hensynet å ta overfor ungene å faktisk gå fra hverandre. Det var DET jeg mente:-))