Venting, tålmodighet og sjalusi...

[Gjest]

Hei på dere...

 

Jeg er ny her. Og stemor til en jente på 7 år. Min samboer og jeg har ennå ikke blitt enige om når vi ønsker barn, bare at vi skal ha ett. (Han vil ha ett til, jeg kunne tenke meg to)

 

Men jeg lengter meg syk etter mitt eget barn. Jeg er 31 år og føler veldig på at jeg har ventet for lenge. Er utrolig glad i datteren hans, hun er sjarmerende, snill og fortrolig med meg, og vi har det fint sammen. Alle 3.

 

Men i det siste har jeg merket at jeg blir sjalu på henne. Sjalu på moren hennes som er så heldig at hun fikk et kjærlighetsbarn sammen med min mann, og sjalu fordi hun har fått flere barn med nye typen. Jeg klarer å skyve det fra meg når jeg skjønner jeg er teit, men de følelsene dukker opp innimellom. Jeg blir flau av meg selv noen ganger, fordi jeg føler meg barnslig.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere om jeg finner ut at jeg ikke kan få barn. Og ventetiden på at han skal bli klar føles uendelig lang...

 

Hvordan smører man seg med tålmodigher, når det er et barn man ønsker seg mest av alt i hele verden? Hvordan takler dere dette?

[mamman til gogutten]

Var akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Taklet både barnet og moren bedre før men etter vi har prøvd så lenge uten å lykkes så merker jeg at jeg blir mer misunnelig, og utrolig dårlig humør. Skulle ønske det var vi som hadde barnet i lag..

Men hvorfor vil ikke mannen din ha flere barn nå? Når han har barn fra før så er det litt rart han ikke er klar for flere vel?

[ana baroma]

Vi forsøker å få barn,< men det tar tid:-))

Imens bruker jeg tida på å bli bedre kjent med jr, og jeg øser all min kjærlighet utover han...

Heldigvis greier jeg å tenke sånn, og jeg har full forståelse for at andre ikke har det så enkelt:-)

[Gjest]

Han føler vel at det er for tidlig ennå. Men vi skal ha et kjærlighetsbarn sammen vi også. Men ikke ennå bare...

 

Kan man finne ut på forhånd om man kan få barn? Eller må man gjennom utallige forferdelige måneder med prøving før man kommer så langt?

[Anonym bruker]

 

Hei!

 

Forstår godt at du savner et eget barn. Er selv gravid for første gang etter mange år som kjærester med min mann som har barn fra før og det føles fantastisk! Gleder meg sånn!!!

 

Mitt beste råd er å nyte hver dag som kommer og ikke stress. Plei og nyt kjærligheten og sug til deg alle erfaringer og opplevelser med din stedatter som du kan ta med deg i ditt eget svangerskap og foreldreskap.

 

Før du vet ordet av det så er du kanskje gravid. Lykke til !!!

 

 

[Anonym bruker]

Han burde ta med i beregningen alderen din. Etter fylte 30 blir det jo ofte vanskeligere å bli gravid. Spesielt når det er første gangen. Hadde skjønt bedre det med venting hvis du hadde vært i begynnelsen av 20-årene.

Er jo litt egoistisk av han som allerede har barn fra før og.