Tenker dere noen ganger...

[Anonym bruker]

,,,at dere skulle ønske mannen deres var norsk?

[KatrineS]

Noen ganger, men som regel tenker jeg at det er bra han ikke er det. Det er spennende, jeg får lært et annet språk bra, og blir kjent med en annen kultur. Og får nydelige barn, som er så heldige å være del av to kulturer. Men noen ganger blir vi begge bekymret for at han kanskje ikke får de jobbmulighetene som han ønsker, og sånne ting.. Det hadde vært praktisk om norsk var mosmålet hans.

[*gurimallaika*]

Hadde han vært norsk hadde jeg ikke hatt noen interesse for han. Sånn er det bare... Også har jeg mulighet til å gi barna mine alt det jeg ønsket meg som barn; mørkt krøllete hår, brune øyne, gylden hud og sprett rumpe. ;o)

 

Men jeg skulle ønske han hadde hatt papirene sine i orden før vi møtte..

 

 

[Anonym bruker]

ja.. ønsker det mange ganger...

[Anonym bruker]

Helt enig, å ordne papirene har vært en kamp. Og da har jeg av og til i mitt stille sinn tenkt at det ikke er sånn for alle par. Ellers syns jeg det bare er positivt at han ikke er norsk.

 

Det har mest å si ift jobb tror jeg, og det tenker vi på av og til. Min kjære har politiutdannelse, og den får han ikke brukt her. Men heldigvis har han fått seg en fast jobb som han trives i!

[Anonym bruker]

Ikke egentlig at han var norsk, men enig med de som sier at å ha papirene i orden hadde jo vært positivt. Nå har ikke jeg interesse for norske menn i det hele tatt, så hadde han vært norsk hadde det nok ikke blitt oss 2..

[Mammas_2_solstråler <3]

nei ALDRI!!!!

[Anonym bruker]

Så forskjellig man er,her er det folk som ikke vil ha menn av sin egen rase,mens jeg ALDRI ville ha vært sammen med en som ikke er min rase. Ja ja smaken er som baken.....

[linda_82]

Rase? Hvem snakker om raser her?

Alle vet jo at man ikke kan dele mennesker inn i raser!

Nei, har du hørt på maken!

 

Siden du ser ut til å være så "rasebevisst" foreslår jeg at du melder deg inn i Vigrid.

 

 

 

;o)

 

 

 

[linda_82]

Nei, det gjør jeg igrunnen ikke.

 

Men det hadde utvilsomt vært lettere iblandt om hans kultur var litt mer lik den norske. )

På den andre siden er jeg glad for at jeg får så mye positivt ut av den somaliske kulturen, slik som respekt for de eldre, måten de hjelper hverandre og alltid stiller opp for hverandre osv...

 

Her i Norge har vi lett for å sette oss selv først. Vi er nok noen små egoister mange av oss. ;o)

 

Så må jeg også si at jeg ikke ble sammen med min mann FORDI at han er av utendlandsk opprinnelse. Jeg ble glad i han som menneske, ikke fordi at det er "nytt og spennende".

Selv om jeg selvfølgelig synes det er veldig interessant å lære om andre kulturer! )

 

[lindahong]

Nei, jeg liker mannen min akkurat som han er! Ja, jeg har også mest sansen for mørke menn (mange norske jenter har det, og det forstår jeg, hehe) men jeg ble ikke sammen med mannen min fordi han var fra Kina, men fordi han var HAN. Man tiltrekkes jo av utseende, men hvis han er en dritt inni, så er han jo ikke noe å samle på, uansett hvor han er fra.

 

[Anonym bruker]

Vel.

En gang iblant ønsker jeg vel det, men da er det på grunn av 1) UDI-helvetet og 2) språk. Ellers har jeg ikke mye å klage over. Har hatt forhold med en nordmann og opplevd mye større kulturforskjeller der enn nå (min mann er fra vest-Afrika).

Ellers kunne jeg vel av og til tenke meg å slippe alle de slitsomme spørsmålene fra familie av typen "Har du det EGENTLIG bra?" - det er som om de ikke kan skjønne at jeg kan ha det fint sammen med en afrikaner. Det virker liksom litt for godt til å være sant for dem. Føles som de ikke unner meg å være lykkelig med en afrikaner, for det er det vel ingen som er.... Som en venninne av meg sa til meg da jeg klagde over min families gremmelse over mitt valg av partner: "Ta det med ro! Han er en flott mann, snill, pålitelig, ren og pen og tar mer enn sin del av husarbeidet." Jeg velger altså å høre på denne venninnen og ignorere familien som stadig gnager som et gnagsår med spørsmål av typen "Har dere venner?"., "Ser ikke folk rart på dere?" etc.

Og forøvrig er jeg enig med den som ovenfor her skrev at det man velger er jo personen, ikke nasjonaliteten!!!

Min mor sa forøvrig at "Du må huske på at om du er sammen med en neger,(merk: uten at ordet "neger" er et stygt ord for henne) vil ikke norske menn ha deg etterpå!" Oi, så synd det er på meg. Oi oi oi, for et tap.

[Anonym bruker]

Festlig du Linda.selv om jeg ALDRI ville funnet en mann fra en annen kultur(hvis det passer deg bedre) så betyr det vel for f... ikke at jeg hører hjemme hos Vigrid vel??

 

Nei dere får kose dere med de kulturelle mennene deres,så koser jeg meg med nordmannen min:)

[linda_82]

Sorry, altså! )

Det var ment som tull...men det er så vanskelig her hvor man ikke har sånne "smilys" som man kan slenge på for å vise at man spøker, er ironisk ol. Ser jo nå at det jeg skrev kan virke temmelig frekt....

 

Men jeg mener likevel det er feil å bruke ordet "rase" om mennesker. Det spiller ingen rolle hva slags hudfarge man har, mener jeg.

 

)