Alenemødre?

[Anonym bruker]

Er det andre alenemødre med "blandingsbarn" her?

[Anonym bruker]

Ikke foreløpig, men jeg misstenker at jeg blir det snart - i løpet av neste år..

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvorfor?

Selv så vil jeg skilles omtrent annenhver dag....

Føler at jeg ikke kjenner han lenger etter at vi fikk barn... Er usikker på om det er fordi jeg har åpnet øynene mine fordi jeg er ansvarlig for et annet menneske, eller omhan faktisk er anderledes....

Men det er så vanskelig. Føler at han er så avhengig av meg, og da får jeg så dårlig samvittighet... Også tenker jeg på alt vi har sammen, som jeg ikke kan få med en annen. Er blitt en så stor del av min identitet å være tokulturell (vi er jo det vi også), samtidig tror jeg ikke jeg ville valgt en person med en annen kulturell bakgrunn enn meg selv igjen ( jada, store forskjeller innad i den etnisk norske befolkningen også, men jeg tror allikevel at forventningene til livet og ekteskapet har større sjanse for å være likere med felles kulturell bakgrunn). Man er i alle fall avhengig av god kommunikasjon, og det har vi absolutt ikke....

HI

[Anonym bruker]

Så klart kan du spørre hvorfor, og det er fordi vi sklir lenger og lenger fra hverandre for hver dag. Han prøver å skape meg til en person som jeg ikke er og ikke trives med, samtidig som jeg hele tiden får slengt i trynet at han ikke er norsk og at han derfor ikke vil møte meg på halvveien. Han er veldig flink med den lille og tar sin del av husarbeidet, så det er ikke det det går på. Innimellom går det veldig bra med oss og livet er herlig å leve, men så er det det at det er oftere motsatt. Også opplever jeg sånn innimellom at det kommer fram informasjon som ikke passer overens med det han har fortalt meg tidligere eller at han har regelrett jugd om ting. Det gjør litt med tilliten jeg har til han og. DETTE VET JEG OGSÅ SKJER I NORSKE FORHOLD OG ER IKKE ETT FLERKULTURELT FENOMEN. Måtte bare skrive det så disse snikleserne ikke skal komme med noen teite kommentarer.. Men noen ganger lurer jeg på om personen jeg elsker kun er en illusjon og ikke virkelig. Men jeg elsker han og vi har det kjempe fint til tider. Men jeg føler meg avhengig av han og kunne ikke tenkt meg å leve uten han, men samtidig har jeg vanskligheter med å se at vi har en framtid sammen. Vi klangler slenger kommentarer til hverandre ganske ofte om at vi ikke har en framtid sammen fordi vi er så forskjellige. Det er både tøft og sårende. Da jeg skrev det over var ting litt annerledes, men vi har fått snakket sammen siden da.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er alene. Kasta ut samboeren min i dag. jeg fikk rett og slett nok. Jeg fant ut at hele forholdet var basert på løgn og at han var utro. Han var også voldelig, var aldri hjemme, ga faan i vårt barn. Bidro aldri økonomisk, hatet vennene og familien min......

Jeg er utrolig lettet over å endelig fått han ut av huset, men jeg er livredd for hva han skal gjøre for å hevne seg. Jeg har snakket med politiet om det. Nå er hans ære krenket siden jeg kastet han ut.