Vi har noen god venner.... men

[Anonym bruker]

jeg synes de har liten dårlig oppdragelse på barna sine. Eller den ene for den andre er kun 10 mnd så det er litt tidlig å si.

 

Jeg irriterer meg over at de ikke snakker til barnet sitt. I går gjorde jeg det selv....

 

For det første ikke lov å gå/stå i sofa. Sofaputer hører til i sofa.

Katten skal ikke løpes etter.

Maten og drikke skal ikke grises med. Synes foresten ikke 4 åringer skal drikke cola da, men det får de gjøre som de vil med.

 

Og barna skal ikke bestemme hvor de voksne skal sitte.

 

Og grining for alt og ingenting.........

 

Er det virkelig mulig?

 

Og det siste er at min lille sønn på 4 mnd satt å sov i sitt bilsete fordi vi akkurat hadde kommet. Han pleier å våkne ganske fort så jeg lar han sitte til han våkner. Så begynte hun å rugge. Jeg sa hun ikke fikk lov, men så gjorde hun det likevel. Og ganske kraftig.

Da var jeg ganske streng og sa jeg sa nei , det fikk du ikke lov til.

Så begynte hun å grine........

 

oææææhhhhh

[Dr. Phil]

Min sønn skal få hoppe kjempemye i soffaen, men kun hjemme. Kanskje vi kan hoppe i en soffa hver, det blir gøy. Men er enig i att man ikke skal løpe etter katten. Og litt grising med mat er da ikke så ille. Man kan bygge mye fint med ris.

 

Og litt grining hører hverdagen til. Så dette er nok mulig!

[Mamma til godjenta & lillebror]

Helt håpløst med venner som ikke snakker til barna sine når de oppfører seg dårlig. Vi har også et vennepar som ikke korrigerer datteren sin på 2 år, og i starten gjorde heller ikke vi det. Men når de er på besøk hos oss så må vi si fra, for det er blodig urettferdig for vår datter på 2 år, at venninnen skal få lov å gjøre ting hun selv ikke får lov til bare fordi foreldrene er "sløve". Vi er strenge på akkurat de samme tingene som dere er, og nå har vi begynt å si fra, på en fin måte selvfølgelig, og magisk nok har vennene våre forstått at de nok har vært litt sløve, så nå tar de selv tak i ting når de er på besøk hos oss. Vi er nok så strenge at de ikke tør annet, he he...

[snevit har 3 jenter og en gutt]

Søstra mi har ei jente på snart 6 år, Maria heter hun....Maria er ikke vant til å bli irettesatt, så vid jeg gjør det så begynner hun å gråte...nei hun gråter ikke, hun hyler av all sin kraft...Maria er helt umulig, hun ødelegger ting, svarer voksne folk så stygt at mange får bakoversveis, hun lyver, gjør ALDRIG det hun får beskjed om....Mora ber henne om noe, å når Maria ikke gidder å reagere gir mora opp.....Skal det være sånn? Mora er heller ikke konkret med oppdragelse, men vis jeg kommer med noen råd, så blir hun sååååå sur og fornermet.

[Anonym bruker]

hei

hvordan har du tekt å forklare for et barn som ikke har utvilket sin fatteevne at det er lov å hoppe i noen sofaer, men ikke i andre. for et barn er en sofa en sofa, enten den er hjemme eller på besøk. dette kan skape stor forvirring hos en liten pjok, som sansynligvis ikke vil forstå sammenhengen, nå er vi på besøk. jeg holder på å utdanne meg til førskolelærer, og vi lærer at det er viktig og være konsekvent. tanken din er både god og gøy, men det kan bli et problem i praksis...

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir kjempe irritert bare av å høre om Maria..

Nevøen til samboeren er likedan.

Nå de kommer på besøk (han er 5 nå), går han rett i fryseren for å hente is...uten å spørre om lov først!

Når moren sier at han må spørre om lov først, blir han stum og døv og piss forbanna om han ikke får viljen sin.

Han er alltid sulten og tørst, og det eneste han vil ha er brus og nugatti!!!

Sier at det har vi ikke, "du kan få vann/melk og skive med t.ex leverpostei", og da ser jeg ansiktet hans blir helt vridd...han vil ha viljen sin!

Som alltid kommer det da fra en av foreldrene...

"..., vi skal på McDonalds etterpå"....

Ungen boret sitt første hull da han var 4 år...

Jeg kan ikke fatte å begripe at det går an å være så dårlige foreldre!

Blir helt kvalm, de får aldri passe ungen min.

[Anonym bruker]

Jeg synes at man burde ta sertifikat på å være foreldre jeg;0)

 

er helt enig i de fleste av dere.

Typen min har et vennepar fra før som jeg har blitt litt kjent med. De har 2 gutter på 1 og 3 år.

De er begge hjemmeværende og lever på sosialpenger, (de gidder ikke søke jobb), og lissom sykemeldinger osv,

Og leiligheten de leier-- Det finnes ikke mere rot på at sted som der, de har rot, skrot,leker, bøker, cd, mat overalt både høyt og lavt,man kan ikke se veggene eller gulvet for å si det sånn.

Og oppvaskbenken er det jævligste jeg har sett. altså oppvaska er nesten renere enn resten av kjøkkenet.

Ungen på å år har hatt tv på rommet lenge

'de har en gammel striesofa hvor det t.o.m mangler puter,

Og den minste av dem har sitti fremovervendt i bilen så lenge jeg har sett, i et utrolig gammalt bilsete, De har vel ikke råd til å kjøpe et høyere et så han kan sitte andre veien?

 

Og jg vet de røyker rev ofte,og de røyker gjerne inne så lenge barna er noen meter unna.Jeg vet også at de har brukt vold mot hverandre flere ganger ( tror/håper det er et år siden sist)

 

 

Men allikevel så er de kjempeflinke med barna sine, det er ikke noe drittunger;0) vet de er kjempe glad i dem, og jeg vil ikke ødelegge noe.

Men hva skaljeg gjøre? Jeg ville ikke latt mine barn vokse opp sånn.

Er så vemmelig å være i denne situasjonen, for jeg kan jo ikke gjøre noe, og vil ikke helller, men det bare irriterer meg sånn.

Jeg er også en person som ikke liker å klage på andre. (føler de hører/leser hva jeg sier).

 

Men trengte bare å få det ut;0)

[Gjest]

Dette hørtes ille ut. Jeg ville ha tatt kontakt med barnevernet, og i første omgang fortalt om situasjonen (trenger ikke å nevne navn) og hørt hva de anbefaler deg å gjøre videre. Mener ikke at de skal fratas omsorgen, men barnevernet kan hjelpe med så utrolig mye mer enn det. Og det skal veldig mye til i dag før det går så langt. Høres ut som om denne familien kunne hatt gått av å få litt hjelp/veiledning. For all del dette er bare et velmenende forslag, forstår hvis du ikke vil følge det opp.