Anonym bruker Skrevet 6. august 2006 #1 Skrevet 6. august 2006 Har ikke følelser for han lengre, for et par mnd siden flyttet jeg fra han, men han lovte bot og bedring på alt som var galt i forholdet.. han er blitt flinkere til å være med sønnen vår og sier han er gla i meg hver dag.. Men eg klarer ikke si det tilbake. Alt som gjorde at jeg ble forelsket i mannen min er borte, og merker at jeg ser og tenker mye på andre menn. Noe jeg ikke har for vane å gjøre. Etter at vi hadde problemer sist, tok vi en tur til syden, bare oss to. Men det var det kjedeligste jeg har vert med på. Lengtet bare etter sønnen vår, for da hadde vi vertfall fått noe å gjøre på. Føler liksom ikke vi er kjærester lengre, og tenner overhodet ikke på han mer. Vi har også bygget oss hus på hjemstedet hans, har nå bodd der i 3 år, men klarer ikke å trives i hele tatt. Føler jeg visner mer og mer. Orker ikke tanken på å bli boende der resten av livet. da blir jeg helt deprimert.. Men vi kan ikke flytte, for han har et helt gårdsbruk han har overtatt etter faren. Så for han er det uaktuelt å flytte... Har så lyst å pakke tingene mine å reise hjem til familie og venner. Men han sier stadig at han elsker meg så utrolig mye, så jeg har ikke orket å ta opp at jeg er begynt å tvile på forholdet vårt igjen.. Jeg orker ikke tanken på å såre han.. Men føler jeg snart må, for jeg er ikke lykkelig!
Anonym bruker Skrevet 6. august 2006 #2 Skrevet 6. august 2006 Og en ting til som ikke gjør ting stort bedre. Vi har ingenting til felles. Jeg liker hjemmekvelder med en god film eller lese en bok. Han liker øl og fest, og må få med seg alt av nyheter på tv og i aviser. og er ofte ute å jobber med forskjellig rundt på eiendommen, mens jeg sitter hjemme. Har heller ingen gode veninner der, kjenner noen, men får aldri helt den gode kontakten, som veninner pleier å ha.
Anonym bruker Skrevet 6. august 2006 #3 Skrevet 6. august 2006 KJenner til den følelsen SÅÅÅÅ godt! Vi har vært sammen i 2,5 år nå og har en datter på 13 mnd. Men vi er blitt så forskjellige siden vi møttes. Jeg har jo selvsagt tatt på meg mammarollen, som innebærer å stå opp om morningen og ta meg av jenta osv. Han er oppe til langt på natt og sover lenge på dagen. Vi ser sjelden noe til han når han har fri. Vi flytta til hans hjemsted fra Oslo da lillejenta var nyfødt. Jeg har ingen venner eller familie her... Han har venner, familie og jobb, og er fullt opptatt med det når han ikke sover... Så den tiden jeg er alene hjemme, sitter jeg på nettet og flørter med andre gutter. Har til tider sååååå lyst til å flytte tilbake til Østlandet hvor jeg har noe familie og noen venner... Men klarer det ikke.... Og nå har jeg attpåtil truffet en kjempesnill og god gutt på nettet... SUKK.... Ble ingen råd her da men... beklager... B.
Anonym bruker Skrevet 6. august 2006 #4 Skrevet 6. august 2006 Kan vel og bare legge til at samlivet her ikke er særlig bra... Han "kurtiserer" meg ikke lengre, bare froventer at jeg skal ha lyst osv... Noe jeg sjelden har... Ikke et kyss med mindre jeg tar iniativet, ingen klem... Er møkk lei.... Har mest lyst tilå reise av og til, men mitt problem er at jeg ikke har noen steder å dra, eller noen penger å dra men.. så jeg blir vel stuck her jeg... B.
Anonym bruker Skrevet 9. august 2006 #5 Skrevet 9. august 2006 Alle blir betatt av andre innimellom, og alle par har sine problemer. Det er mennesklig. Det eneste rådet jeg kan gi er at du jobber litt mer med å skape deg en hverdag du kan trives med. Skal du først bli boende må du bli kjent, skaff deg en jobb, eller en interesse der du treffer folk. Evt. ta litt utdannelse, nettstudie eller skole. Du må ikke glemme å utvikle deg som person, og gjøre ting som interesser deg...
Anonym bruker Skrevet 16. september 2006 #6 Skrevet 16. september 2006 Det med å ikke være lykkelig ja... Vi har en jente på 5 mnd, vi ble sammen for halvannet år siden.. Jeg flørter nå med en annen mann.. har ingen konkrete råd å gi, men man må iallefall få lov å flørte med andre da.. men går det over i en forelskelse, ja da, burde man jo flytte fra hverandre.. Men det er jo dette med når man har barn sammen,, huff ja, det er ikke lett...
Nick88 Skrevet 18. september 2006 #7 Skrevet 18. september 2006 Jeg som mann må si at jeg ikke skjønner at dere klarer å tenke på om dere er forelsket eller ikke, når dere har barn med mannen deres... Skilsmissebarn er ikke kult, det evige jaget etter forelskelsen hører hjemme på barneskolen, skjerp dere, voksenlivet er ikke gøy, men prøv å tenk posetivt i stedet får negativt og ikke se på det å gjøre det slutt som en mulighet lykke til
trans am pappa Skrevet 18. september 2006 #8 Skrevet 18. september 2006 oi oi oi nick88 nå hørtes du ut som ganske gammel i forhold til aldern..... skjønner deg litt da, men trenger å kjøre over damene med ein trailer eller da...... lykke te
trans am pappa Skrevet 18. september 2006 #9 Skrevet 18. september 2006 sorry skrivefeil: men man trenger ikke å kjøre over damene med ein trailer eller da
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå