Jenta spiser ikke.......trenger råd og støtte..

[Anonym bruker]

Jenta vår på 1 år og 10 mnd spiser nesten ikke.

Fikk lillesøster i mai, så jeg tenker nok at det er en av grunnene, men.... På en dag kan hun feks spise en kvart brødskive og noen pølsebiter. Drikker moderat, (ikke mye).

Dette har vart i ca to mnd og jeg begynner å bli bekymret.

Hun er blitt mer grinete om dagene, blir fort lei om det er noe hun ikke mestrer straks, er utrulig mamma/pappadalt, sover urolig om natta...

I fortvilelsen har vi disket opp med de rettene vi tror hun vil ha, -men som ikke blir spist likevel..

Noen dager er det mye sutring og nei nei nei...

Trenger råd og støtte. Føler meg som ei ubrukelig mor..

[Expat]

Hva sier lege/helsestasjon om veksten hennes da?

[Anonym bruker]

Har ikke vært i kontakt med helsevesenet ennå..

Men har selv time i neste uke og vil da ta opp problemet.

Tenkte bare å høre andres erfaringer.

Ser at jenta har tatt av seg, men vet ikke om det er mye i forhold til alder og høyde.

[Expat]

Da ville jeg tatt det kuli til da, sluttet å mase og hatt sunne ting stående innen rekkevidde for henne igjennom dagen intill da. Og gjerne melde tilbake når du har vært der!

[Gjest MMJ]

Så lenge hun ikke er sykelig tynn og drikker mye tror ikke jeg det er noen problem. Min datter åt nesten ikke på 4 mnd fra hun var 16-17 mnd til nå som hun er 21 mnd. Har lest og hørt (fra helsestasjonen) at denne tiden ofte er en periode de ikek har den store matlysten + at de ser at de kan ha litt "kontroll" over dette selv :0)

 

Men, snakk med helsesøsteren, det er alltid betryggende. Jeg tror hun går igjennom en fase de fleste av barnene våres gjør i denne alderen sirka :0)

 

MEN, VEEEEET hvor fortvilende, irriterende, sårende, leit osv det er... Utrolig frustrerende!!!! Det har vært dager der jeg har hatt lyst å legge henne ned på gulvet å TRØ i henne maten, hehehe ;0)

 

Du er i allefall IKKE ubrukelig mor pga dette du skriver om her.

 

Klem fra lilje =)

[nuit]

Ikke så veldig konstruktivt innlegg dette, men min sønn på 20måneder spiser omtrent de mengdene du skisserer der - ofte. Vi jubler de dagene en deciliter macaroni and cheese går ned. Men han drikker en del, våte bleier og mye fart, er grinete innimellom, men jeg skylder mer på varmen. Spisinga har vært sånn i 6måneder.

Han har tatt en del vannmelon og druer i sommer, samt noe annet frukt, men jeg har ofte måttet skjære det opp en del slik at de er munnfullstore biter klare til innstapping. Og så forteller jeg at nå kommer..lar det stå fremme, men maser ikke om det før ettter ti-femten min. Da stapper jeg innpå en 3-4 biter. Og gutten har fått de tenna han skal så det er ikke grunnen.

Bordskikk blåser vi i, men rytme på mating tror jeg er viktig, det er lett å falle for å prøve alt hele tiden i håp om at noe går inn...

Støtte,støtte, støtte! Det går nok bra skal du se. Snakk med dem til uka.

[Anonym bruker]

det verste du kan gjøre er å mase.. du må gjøre måltidene koselige og morsomme , men du må virkelig ikke mase på henne. dette har jeg erfart med to av mine troll . jeg var skikkelig bekymret for mine og jenta mi veide bare 8,3 på sin ettårskontroll .. de sa på hs hos oss at det viktigste var drikke og at man ikke måtte stresse fordi det ville bare gjøre det verre.. det gikk faktisk så langt hos oss at vi fikk beskjed om å fore med nugatti og saft og etter en stund gikk det over av seg selv.. men var jeg deg ville jag snakket med hs OG ikke stresset med det før jeg hadde snakket med dem..

[Maud]

Det beste rådet er å ikke stresse med det, men det er også definitivt det vanskeligste å etterfølge! Du hadde vel heller ønsket deg et råd som tilsa at du skulle gjøre en masse. Det å gjøre ingenting, det er vanskelig for en bekymret mor det! Så sant barn ikke er alvorlig syke, er de ikke i stand til å sulte seg til døde. Menneskekroppen er biologisk programmert til å søke overlevelse.

 

Det er ikke sikkert lite matinntak henger sammen med det andre du beskriver - sutrete, irritabel osv. Alle andre som har svart, har rådet deg til å ikke mase med maten. Prøv om du får det til! Lag mat dere vet hun liker, men ikke spesialmat kun til henne. Tilby det og ta det bort igjen hvis hun ikke har spist innen rimelig tid. Prøv å unngå mellommat som fjerner appetitten på den "ordentlige" maten.

 

Barn på samme alder som datteren din, leter gjerne etter områder der de selv kan bestemme og få innflytelse på sin egen hverdag. At det blir maten er et vanlig problem som i 9 av 10 tilfeller retter seg av seg selv. Du er en god mor som vil det beste for barnet ditt og hun får det beste - en mor som elsker henne.