Anonym bruker Skrevet 4. august 2006 #1 Skrevet 4. august 2006 Når 4-åringen min er ute på lekeplassen her, er det et par unger på 2 og 4 år, som ofte er ekle med datteren min. De sparker, slår, kliper, lugger, dytter, kaster sand, tar ifra dissa osv. Jenta mi forsvarer seg så godt hun kan, men har jo lært at man ikke skal gjøre sånt, så hun trekker seg unna og/eller løper inn til meg og gråter. (kan være litt pysete) Nå har hun tre dager på rad kommet inn, og disse ungene har kasta sand på henne. Dvs hele henne er full av sand! Hodebunnen og håret...Æsj...Hele kroppen! Hun har jo solkrem på seg, så dere kan jo se det for dere.. Jeg har hatt en sperre i meg ang å oppdra andres unger, men nå er det slutt! Jeg skal begynne å si fra! Foreldrene til disse barna sitter jo ute på lekeplassen de også, men de sier ingenting! Jeg gikk ut til faren en dag, og tok med meg min sand-døpte datter..Sa:Regner med du har snakka med jenta di? For nå er jenta mi full av sand igjen..Nei, det hadde han ikke sett...Og så sier han til henne at det må hun ikke gjøre. Men han har jo ikke oppmerksomheten hennes, så hun hører ikke..Bare sitter og synger og er helt oppe i leken. Det er ikke bare mitt barn de er ekle mot. Alt for ofte står de og bare gir løs på en annen unge..Sparker og slår, og slår, gjentatte ganger..Foreldrene er der, og jeg ser at de ser hva som foregår, men de sier ingenting. Hallo??????????? Det får være grenser for hvor mye de skal få "ordne opp selv"??
Tarzanmamma! Skrevet 4. august 2006 #2 Skrevet 4. august 2006 Helt enig med deg jeg. Vis foreldrene ikke reagerer er jo det ett signal til ungene at det er greit å oppføre seg sånn. Vi må jo som voksne sette grenser på hva som er greit og ikke. Men mange foretrekker vist å sitte i ro og fred meds ungene leker, men slik "mobbing" kan en jo ikke overse. Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt i fra jeg å, og helt sikkert sterkere enn hva du gjorde! =)
*Vetlis* Skrevet 5. august 2006 #3 Skrevet 5. august 2006 Jeg er helt enig med deg, men jeg ville snakket til ungen selv også jeg. De hører mest sannsynlig mer på deg en faren, fordi de ikke er vant til bli snakket til !
Rut Bram Skrevet 6. august 2006 #4 Skrevet 6. august 2006 Helt enig med deg. Jeg hadde tatt dette opp med foreldrene deres. Hvis foreldrene ikke bryr seg med å snakke til barna sine om dette, ville jeg sagt fra /kjeftet på disse ungene selv! Både voksne og barn kan mangle normal folkeskikk, og da må jo noen reagere!!
Piris28 Skrevet 7. august 2006 #5 Skrevet 7. august 2006 Jeg har en venninde med en gutt på 2 1/2 år som biter,han har nesten ikke språk, så bitingen er vel en måte å gjøre seg forstått på kanskje? Han bet min datter på 3 år i fjor høst og etter dette har hun vært redd han og er fortsatt det.Jeg prøver å unngå at hun er sammen med han og har fortalt min venninde hvorfor. Hun er ikke konsekvent i det hele tatt med han og han biter henne også,og andre unger.Og selvfølgelig,når han ser at han kommer unna med det så er det vel greit for han....... Men jeg har begynt å "ta han" for ting han gjør når han en sjelden gang er her å besøk, og det hjelper,den stunden han er her.Og jeg har sagt fra til moren at her i huset får han følge mine regler for oppførsel,og at jeg setter han på plass,hun gjør det ikke.Eller jo,hun roper til han at han ikke har lov et par ganger,det gjør hun, men han bryr seg ikke. Jeg roper ikke til unger når jeg vil at de skal forstå noe,jeg går ned på deres nivå og prater rolig og forklarer ting. Det verste jeg vet er at unger får oppføre seg som de vil,når de er på besøk hos andre,det får aldri min datter gjøre.Og jeg mener at når foreldrene ikke snakker til ungene,så må andre få lov å gjøre det,så lenge det er på en rolig og fattet måte. Jeg orker ikke ha besøk av folk med slike unger,men jeg sier også fra om hvorfor til dem.I mitt hus er det mine regler som teller. Dette høres kanskje strengere ut enn det er,men jeg vil bare at man skal kunne si fra når det er noe,det må tåles,når ikke foreldre selv har respekt fra egne unger!!!!! Man vil jo ikke at unger skal gå å være redde for andre unger,for at ingen beskytter dem fra slik oppførsel vel? Jeg unner ikke min datter det i hvert fal, no way!
Audrey Horn Skrevet 7. august 2006 #8 Skrevet 7. august 2006 Det er forskjell på å si ifra at det er dårlig oppførsel og å kjefte! Kjefting blir ofte sett på som en utfordring, så en rolig samtale med barna om hva som er rett og galt virker nok bedre. Jeg ville snakket med barna med så høy stemme at foreldrene deres hører det! Hjelper det ikke hverken på foreldre eller barn hadde jeg forsiktig helt en bøtte sand over barna og spurt om det var behagelig......( hvis jeg hadde vært tøff!)
Piris28 Skrevet 7. august 2006 #9 Skrevet 7. august 2006 Oida,så tøff? Ja,skal ma si fra til andres unger om noe,så bør man si det slik at vedkommende foreldre hører det, helt enig med deg.Noen foreldre blir faktisk flaue og viser det.......mens andre kan bli såret over at andre snakker til barna deres. Jeg synes man får tåle det eller så får man ha kontroll med barna sine da!
Rut Bram Skrevet 7. august 2006 #10 Skrevet 7. august 2006 Enig med deg Piris! Har også en slik "problemunge" i kretsen vår - frustrerende når foreldrene ikke klarer å ta skikkelig tak i det.
Urtete Skrevet 7. august 2006 #11 Skrevet 7. august 2006 Enig!!! Blir så provosert av foreldre som ikke tar ansvar for sine egne barns oppdragelse. Vi har også et par unger i omgangskretsen som dessverre (for barna selv) ikke blir irrettesatt av foreldrene når de gjør ting som er etter min mening er uakseptabelt. Dette gjelder både fysiske ting som slåing og kliping, men også psykiske som å plage andre barn verbalt. Jeg forstår ikke hvorfor foreldrene ikke reagerer....., de sitter og ser/hører på barna og smiler...... At det går an!!! Det er ikke lett å irrettesette andres unger i foreldrenes påhør, selv om det nok er det man burde gjort... Da er det lettere når barna er på besøk her alene (de er 5 år), da sier jeg alltid ifra om at sånn gjør vi IKKE!!!! Men hjelper det i det store og hele når foreldrene gir blaffen?
Anonym bruker Skrevet 7. august 2006 #12 Skrevet 7. august 2006 enig med deg. jeg har ikke opplevd slik , men jeg jeg skulle snakke med barne at de lat forelderne ser meg og at jeg kjefter på barne. lykke til
Gjest marie-s Skrevet 7. august 2006 #13 Skrevet 7. august 2006 For all del bare si i fra! Selv er jeg såpass heldig at jeg har en sønn som er flink til å ordne opp i slikt selv, og sier klart i fra hva aksepterer og ikke og han forsvarer også vennenen sine om noen er stygg med de eller skremmer de. Husker veldig godt en episode når vi to, en venninne og sønnen hennes på samme alder var på McDonalds en gang. Guttene gikk for å leke i lekerommet (vi satt like ved) og en gutt som var et par år eldre brølte inn i øret på sønnen til venninnen min slik at han ble livredd og begynnte å gråte, men det var ingen foreldre som brydde seg om det. En liten stund etter var det igjen en unge som gråt inne fra lekerommet og en mor måtte klatre inn for å finne sin gutt. Det viste seg at hun faktisk satt på bordet ved siden av oss og det var hun som var moren til gutten som bøllet med alle der, men som gråt nå. Etter en stund kom min sønn ut og jeg hører henne si: " Der er den slemme gutten som sto og kløp min sønn i ansiktet"......jeg hørte godt hva hun sa, men akkurat den gangen gadd jeg ikke å bry meg i det hele tatt, nettopp fordi hun selv ikke hadde brydd seg når hennes sønn plaget andre barn. Ta det helt med ro, jeg følger godt med min sønn når han er på lekeplasser og sier fra hva som er okay oppførsel og hva som ikke er det. Heldigvis så er han for det meste snill og grei, men kan som sagt finne på å forsvare venner.
Anonym bruker Skrevet 8. august 2006 #14 Skrevet 8. august 2006 Hørt om ordtaket "vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg"? Det der syntes jeg ikke noe om, at du ikke sa fra til din egen sønn når han "hevnet" seg på gutten som riktignok plaget andre først. Det er sånne ting som fører til voldsspiraler... å plage andre er galt - uansett hva andre har gjort!!! jeg ville definitivt ikke akseptert noe sånt fra mitt barn selv om andre hadde gjort noe stygt først, det er ingen unnskyldning. da lærer du barnet ditt at det er ok å være voldelig!
Gjest marie-s Skrevet 8. august 2006 #15 Skrevet 8. august 2006 Jepp, men om du las hele innlegget ville du sett at jeg aldri aksepterer slik oppførsel ellers ikke en gang når han tar sine venner i forsvar. Og så snill og omsorgsfull som den gutten er så har han ikke tatt noe skade av den ene episoden, men kanskje har den andre gutten hvor moren ikke brydde seg om å si noe lært å være litt mer forsiktig med barn som er midre enn seg for en dag kan de også ta igjen.
Anonym bruker Skrevet 9. august 2006 #16 Skrevet 9. august 2006 Enig med Hovedinnlegger og andre, det er utrolig mange foreldre som rett og slett driter i barna sine. Hvorfor får de barn da???
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå